I dag er Sinn Féin et tema av generell interesse som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Over tid har Sinn Féin utviklet seg og implikasjonene har blitt stadig mer relevante på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Sinn Féin og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende situasjonen skal vi undersøke hvordan Sinn Féin har påvirket og inspirert enkeltpersoner, samfunn og hele samfunn. I tillegg vil vi ta opp utfordringene og mulighetene som Sinn Féin gir, samt mulige løsninger og tilnærminger for å møte dem. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Sinn Féin!
Sinn Féin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Irland Storbritannia | ||
Leder(e) | Mary Lou McDonald | ||
Grunnlegger(e) | Arthur Griffith | ||
Grunnlagt | 28. november 1905[1] | ||
Etterfølger | Aontú | ||
Hovedkvarter | Parnell Square | ||
Avis | An Phoblacht | ||
Ideologi | Irsk republikanisme Republikanisme venstrenasjonalisme populistisk sosialisme Linguistic nationalism | ||
Politisk posisjon | Venstresiden sentrum-venstre | ||
Nettsted | www.sinnfein.ie (en) (2015) www.sinnfein.ie (ga) | ||
Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland. Partiet beskriver seg selv som et revolusjonært, sosialistisk parti og har som et sentralt formål å oppheve delingen av den irske øya.[2][3] Partiet har tradisjonelt vært knyttet til Den irske republikanske arméen (IRA).[4]
Partiets representanter i Europaparlamentet er medlemmer av den politiske gruppen European United Left–Nordic Green Left.[5]
Partiet ble etablert i 1905 av Arthur Griffith, og arbeider for et forent Irland, det vil si at Nord-Irland skal bli en del av den irske republikken. Den første lederen i Sinn Féin var Arthur Griffith, men først da Eamon de Valera tok over ledelsen i 1917 etter Påskeopprøret ble partiet en ledende kraft i den nasjonale frigjøringskampen.
Partiet fikk majoriteten av de irske setene ved valget i 1918, men medlemmene nektet å reise til Westminster. Isteden etablerte de sitt eget parlament i Irland i 1919. Etter en splittelse i 1920-årene begynte Sinn Fein å fungere som en politisk del av IRA. Partiet er representert i Den nordirske forsamling og den irske Dáil. Partiets reprensentanter i det britiske underhuset møter ikke i Westminster.[6]
Ved splittelsen i IRA i 1969–1970 fulgte Sinn Féin Den provisoriske IRA. Den offisielle IRA opprettet det konkurrerende partiet Det offisielle Sinn Féin. I 1986 ble Republican Sinn Féin dannet av dem som var uenige med beslutningen om å avslutte boikotten av den irske parlamentet.
Navn | Tjenestetid |
---|---|
Edward Martyn | 1905–1908 |
John Sweetman | 1908–1911 |
Arthur Griffith | 1911–1917 |
Éamon de Valera | 1917–1926 |
John J. O'Kelly | 1926–1931 |
Brian O'Higgins | 1931–1933 |
Michael O'Flanagan | 1933–1935 |
Cathal Ó Murchadha | 1935–1937 |
Margaret Buckley | 1937–1950 |
Paddy McLogan | 1950–1952 |
Tomás Ó Dubhghaill | 1952–1954 |
Paddy McLogan | 1954–1962 |
Tomás Mac Giolla | 1962–1970 |
Ruairí Ó Brádaigh | 1970–1983 |
Gerry Adams, Teachta Dála | 1983–2018 |
Mary Lou McDonald, Teachta Dála | 2018– sittende[7] |
År | Valg | Stemmeandel | Mandater[8] |
---|---|---|---|
Feb. 1982 | ![]() |
1,0 % | 0 / 166
|
1984 | ![]() |
4,9 % | 0 / 15
|
1987 | ![]() |
1,9 % | 0 / 166
|
1989 | ![]() |
1,2 % | 0 / 166
|
1989 | ![]() |
2,2 % | 0 / 15
|
1992 | ![]() |
1,6 % | 0 / 166
|
1994 | ![]() |
3,0 % | 0 / 15
|
1997 | ![]() |
2,5 % | 1 / 166
|
1999 | ![]() |
6,3 % | 0 / 15
|
2002 | ![]() |
6,5 % | 5 / 166
|
2004 | ![]() |
11,1 % | 1 / 13
|
2007 | ![]() |
6,9 % | 4 / 166
|
2009 | ![]() |
11,2 % | 0 / 13
|
2011 | ![]() |
9,9 % | 14 / 166
|
2014 | ![]() |
19,5 % | 3 / 11
|
2016 | ![]() |
13,8 % | 23 / 158
|
2019 | ![]() |
11,7 % | 1 / 11
|
2020 | ![]() |
24,5 % | 37 / 160
|