Meñli I Giray

Meñli I Giray er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Dens betydning og relevans gjenspeiles i antall meninger og studier som er utført om saken. Fra sin opprinnelse til i dag har Meñli I Giray vært gjenstand for debatt og analyse, og åpnet døren for endeløse refleksjoner og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene til Meñli I Giray, undersøke dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens utvikling over tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Meñli I Giray vært gjenstand for debatt og analyse, og åpnet døren for endeløse refleksjoner og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene til Meñli I Giray, undersøke dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens utvikling over tid.

Meñli I Giray
Født1445Rediger på Wikidata
Krim
Død17. apr. 1515Rediger på Wikidata
Bakhtsjysaraj
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleNur Sultan
FarHacı I Giray[1][2]
SøskenNur Devlet
Hayder of Crimea
Barn
6 oppføringer
Ayşe Hatun
Saadet I Giray
Mehmed I Giray
Sahib I Giray
Ahmed Giray[3]
Burnash Giray (1510)
GravlagtHacı Geray dürbesi
Meñli I Giray på Commons

Meñli I Giray eller Mengli I Giray (født 1445, død 17. april 1515 i Bakhtsjysaraj) var flere ganger khan for Krimkhanatet (1466, 1469–1475, 1478–1515) og Hacı I Girays sjette sønn.[4]

Virke

Meñli besteg første gang tronen i 1466, men ble etter noen måneder avsatt av sin bror Nur Devlet. Han ble gjeninnsatt i januar 1469, man mistet makten igjen i mars 1475 som følge av rivaliserende brødres og adelsfolks opprør.[5]

I 1475 ble han tatt til fange av ottomanene i Feodosija og bragt til Konstantinopel. Etter å blitt tvunget til å anerkjenne ottomansk suzerenitet over Krimkhanatet fikk han returnert til Krims trone i 1478. Han bidrog sterkt til utviklingen av krimtatarenes statsutvikling. Han grunnla festningen Özü.[6]

I 1502 nedkjempet Meñli Den gylne hordes siste khan, og tok kontroll over deres hovedstad Sarai. Han utropte seg til khagan (keiser), og gjorde krav på å være arvtager til Den gylne hordes myndighet over tatarkhaganatene i Kaspia-Volga-regionen.

Meñli ble begravet i Salaçıq-dürbe (mausoleum) i Bakhtsjysaraj.

Minnesmerker

I Bakhchysarai hadde han latt opprette Salaçıq-Zıncırlımedrese (1500), Salaçıq-dürbe (1501) og Demir Qapı-portalen i Bakhtsjysarajpalasset (av Aloisio den nye) (1503).

Familie

Meñli var far til Mehmed I Giray og Sahib I Giray.[7]

I følhe én hypotese var han bestefar på morssiden til Suleiman I den store.

Referanser

  1. ^ Q24470019
  2. ^ Q106590227
  3. ^ Q106591346
  4. ^ The Crimea: Its Ancient and Modern History: the Khans, the Sultans, and the czars by Thomas Milner.
  5. ^ Chantal Lemercier-Quelquejay et Alexandre Bennigsen: Le khanat de Crimée au début du XVIe siècle: De la tradition mongole à la suzeraineté ottomane, vol. 13, n° 3, S. 321-337.
  6. ^ René Grousset, L’Empire des steppes, Attila, Gengis-Khan, Tamerlan, Payot, Paris
  7. ^ Anthony Stokvis: Manuel d'histoire, de généalogie et de chronologie de tous les États du globe, depuis les temps les plus reculés jusqu'à nos jours

Litteratur

  • René Grousset: L’Empire des steppes, Attila, Gengis-Khan, Tamerlan', Payot, Paris, 1938 (réédition 1980) ISBN 2228272515.
  • Chantal Lemercier-Quelquejay og Alexandre Bennigsen: «Le khanat de Crimée au début du s-XVIe: De la tradition mongole à la suzeraineté ottomane», i Cahiers du monde russe et soviétique, vol. 13, n° 3, s. 321-337.

Eksterne lenker