Mergel

I våre dager er Mergel et tema med stor relevans i dagens samfunn. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Mergel, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Siden antikken har Mergel vært gjenstand for debatt og studier, og har generert et stort antall teorier og tilnærminger som har forsøkt å forstå dens betydning og natur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Mergels verden, utforske dens forskjellige fasetter og analysere dens rolle i dagens samfunn.

Mergel

Mergel (via tysk Mergel, fra middelalderlatin margila, av latin marga, fra keltisk opphav)[1] er en type kalkstein eller kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75 % kalk, vanligvis kalsiumkarbonat, som er dannet ved avsetning i ferskt eller salt vann.[1] Istedenfor kalsiumkarbonat kan den også inneholde dolomitt. Tidligere ble mergel ofte brukt som jordforbedringsmiddel for å tilføre nyttevekstene kalsium. Dette ble kalt mergling.

I Danmark, hvor isen har flyttet grundig rundt på lagene i undergrunnen, er morenejord ofte blitt blandet med det underliggende krittlagene. På den måten er mange mergelforekomster oppstått. I Sverige refererer mergel vanligvis til alle typer jord eller bergarter som inneholder kullsyreholdig kalk (og talkum) fra noen få prosent til over 30 %, noe som gjør den egnet som jordforbedringsmiddel på dyrkbar mark med lite kalk.

En enkleste måtene å redusere utslipp av CO2 i produksjon av sement på, er å minke klinkerinnholdet i sementen. Det er forskning på nye klinkererstatninger og SINTEF Byggforsk mener de har funnet erstatningen gjennom mergel.[2]

...jorden var dyp og full av mergel. Det grodde år efter år uten gjødsling...
Arthur Omre Flukten (1951)

Referanser

  1. ^ a b «mergel», NAOB
  2. ^ «Sement + mergel», Byggindustrien

Litteratur

Eksterne lenker

(en) Marl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ordbokdefinisjonen av marl i Wiktionary