Melodi
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Melodi i dybden, analysere dets opprinnelse, implikasjoner og mulige anvendelser i forskjellige sammenhenger. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har Melodi vakt økende interesse og skapt debatter og diskusjoner innen flere disipliner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i universet til Melodi, avdekke dets mange fasetter og tilby en komplett og berikende visjon om dette fenomenet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å kaste lys over Melodi, og gi våre lesere en dyp og berikende forståelse av dette temaet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Begrepet melodi kommer fra gresk μέλος (melos), «sang» og ωδή (odi), «ode» og er i musikken en tonefølge med tydelig begynnelse og slutt.
- En melodi er ofte en vise, dvs. en tonesetting av en sang.
- I klassisk musikk blir en melodi som regel kalt et tema). En komposisjon består vanligvis av flere temaer med utarbeidede strukturer. Flere melodier kan forekomme samtidig (polyfoni).
- I popmusikk brukes ofte to melodier i en sang, hovedmelodien og refrenget.
- I jazz blir en melodi brukt som utgangspunkt for improvisasjoner.
- I ikke-europeisk musikk brukes ofte tonefølger som ikke er vanlig i europeisk musikk.
Språkvitenskapen kjenner begrepet setningsmelodi som beskriver modulasjonen av stemmehøyden når en setning blir uttalt.
