I dagens verden er Margot Kidder et tema av stor betydning som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Margot Kidder blitt et interessepunkt for de som ønsker å forstå og møte utfordringene det moderne samfunnet står overfor. Opp gjennom historien har Margot Kidder vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og dens relevans forblir ubestridelig i dagens kontekst. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Margot Kidder, analysere dens innvirkning på ulike områder og vurdere mulige løsninger for å håndtere implikasjonene.
Margot Kidder | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Margaret Ruth Kidder 17. okt. 1948[1][2][3][4] ![]() Yellowknife | ||
Død | 13. mai 2018[5][2][3][6]![]() Livingston[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller, filmprodusent, teaterskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | Havergal College Magee Secondary School | ||
Ektefelle | Thomas McGuane (1975–1977) John Heard (1979–1979) Philippe de Broca (1983–1984) | ||
Partner(e) | Brian De Palma | ||
Far | Sidney "Kendall" Kidder[7] | ||
Barn | Maggie McGuane | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | Canada USA (2005–) | ||
Utmerkelser | Academy of Canadian Cinema and Television Award for Best Performance by an Actress in a Leading Role Saturn Award for Best Actress Daytime Emmy Award for Outstanding Performer in Children's Programming | ||
Aktive år | 1965–2017 | ||
Nettsted | http://www.margotkidder.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Margot Kidder (opprinnelig Margaret Ruth Kidder, født 17. oktober 1948 i Yellowknife i Northwest Territories i Canada, død 13. mai 2018 i Livingston i Montana i USA[8][9]) var en canadisk-amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Lois Lane i Superman-filmene der hun blant annet spilte mot Christopher Reeve. Hun spilte Lois Lane i fire Superman-filmer.
Margot Kidder var datter av Jill og Kendall Kidder, og niesen til skuespillerinnen Janet Kidder. Familien flyttet rundt på grunn av farens yrke. Da hun var tolv år, hadde hun allerede 11 skolebytter bak seg. I en lengre periode bodde familien i Labrador City.
Hun led tidvis av depresjoner. Foreldrene sendte henne på internatskole, og der gjorde hun sine første skuespillererfaringer som Julie i en skoleoppsetning av Romeo og Julie.
Margot Kidder debuterte i filmbransjen i 1960-årene i canadiske lavbudsjettfilmer og tv-serier, og fikk deretter en hovedrolle i Quackser Fortune Has a Cousin in the Bronx (1970). Derpå fulgte hovedroller i Brian De Palmas Sisters (1973), i slasherfilmen Black Christmas (1974), og i dramaet The Great Waldo Pepper (1975) der hun spilte mot Robert Redford. Etter det store gjennombruddet med Superman (1978) fulgte også en hovedrolle i The Amityville Horror (1979), men mot slutten av 1980-årene begynte Kidders karriere å dabbe av.
Kidder støttet aktivt presidentkandidat Jesse Jackson under den demokratiske presidentnominasjonsprosessen i 1984.[10] I 1990 var hun involvert i en alvorlig bilulykke. Skadene hun pådro seg i denne ulykken gjorde henne ute av stand til å arbeide i to år, noe som førte til at hun fikk økonomiske problemer.[11] Kidder ble diagnostisert med en bipolar lidelse, noe som førte til oppslag i mediene etter at hun hadde en manisk episode i 1996. Da var Kidder blitt funnet i et skogholt av Los Angeles-politiet i en svært fortvilet tilstand, og hun ble siden plassert i tvunget psykisk helsevern.[12]
Kidder søkte om å bli amerikansk statsborger den 17. august 2005, da hun bodde i delstaten Montana. Frem til da hadde hun vært statsborger i Canada. Hun sa at hun ønsket å skifte statsborgerskap for å delta i amerikanske valgprosesser, fortsette sine protester mot USAs intervensjon i Irak og samtidig være fri for bekymringer om å bli deportert til Canada.
Kidder hadde i årenes løp forhold til den tidligere canadiske statsministeren Pierre Trudeau og med regissør Brian DePalma. Hun var gift og skilt til sammen tre ganger. Det første ekteskapet var med den amerikanske forfatteren Thomas McGuane (som hun hadde sitt eneste barn med i 1976), den neste med skuespilleren John Heard og det siste med den franske filmregissøren Philippe de Broca. Ingen av disse ekteskapene varte stort lengre enn ett år.