I våre dager er Marcus Selmer et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Marcus Selmer fått en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, enten det er på arbeidsplassen, i den teknologiske konteksten, i det personlige livet eller på andre områder. Betydningen av Marcus Selmer har overskredet barrierer og fordommer, og har blitt et tema av allmenn interesse som krever analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Marcus Selmer og dens innvirkning på livet i dag.
Marcus Selmer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. okt. 1819[1][2][3]![]() Randers | ||
Død | 18. jan. 1900[4][5]![]() Bergen | ||
Beskjeftigelse | Fotograf ![]() | ||
Barn | Waldemar Selmer | ||
Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Ingenio et arti (1862)[6] | ||
Marcus Selmer (født 6. oktober 1819 i Randers, død 18. januar 1900 i Bergen) var en dansk fotograf som virket i Norge. Han ble Bergens første fast etablerte fotograf i 1852 og drev frem til sin død i 1900.
Det eldste kjente Bergensbilde er et daguerreotypi tatt av ham fra 1854. Selmer er mest kjent for sine landskapsbilder, Bergensprospekter og folkedraktsbilder. Hele hans negativarkiv ble ødelagt ved hans død.
I 1862 mottok han den danske medaljen Ingenio et arti.[7]