I dagens verden har Marc Connelly blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på det personlige plan, har Marc Connelly utløst endeløse debatter og forskning som søker å forstå dens sanne betydning og omfang. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Marc Connelly fått enda større aktualitet, og genererer debatter og refleksjoner innen ulike felt som politikk, økonomi, kultur og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og perspektivene knyttet til Marc Connelly, og analysere dens betydning i dag og dens fremtidige projeksjon.
Marc Connelly | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. des. 1890[1][2][3][4]![]() McKeesport[1] | ||
Død | 21. des. 1980[1][5][2][3]![]() New York[1][6] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, skuespiller, journalist, librettist, skribent, manusforfatter, romanforfatter, sceneinstruktør, sangtekstforfatter, fjernsynsskuespiller, filmregissør ![]() | ||
Ektefelle | Madeline Hurlock (1930–1935) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
Utmerkelser | Pulitzerprisen for drama (1930) (for verk: Guds grønne enger)[7] | ||
Marcus Cook Connelly (født 13. desember 1890 i McKeesport i Pennsylvania i USA, død 21. desember 1980 i New York City) var en amerikansk dramatiker, regissør, produsent, artist og tekstforfattere. Han var et viktig medlem i Algonquin Round Table og mottok Pulitzerprisen i Drama i 1930.
Marc Connelly var sønn av et skuespillerpar og begynte å skrive teaterstykker allerede i femårsalderen.
Han ble senere journalist for Pittsburgh Sun-Telegraph innen han flyttet til New York City. Etter kort tid hadde han blitt kjent med noen av byens mest kjente kunstnere, blant andre Dorothy Parker, Robert E. Sherwood, Heywood Broun, Robert Benchley, Alice Duer Miller, Harpo Marx, Jascha Heifetz, Jane Grant, Ruth Hale, George S. Kaufman, Harold Ross, Neysa McMein, Alexander Woollcott, Franklin Pierce Adams, Edna Ferber, Irving Berlin og Bernard Baruch.
I 1919 ble han med på å grunnlegge selskapet Algonquin Round Table.
Connelly hadde bidratt til flere Broadwaymusikaler innen han i 1921 begynte å samarbeide med George S. Kaufman. Under deres fireårige samarbeide skrev de fem komedier og bidro til revyen The 40ers, 1922, samt medvirket til teksten til den musikalske komedien Helen of Troy.
Connelly fikk i 1930 Pulitzerprisen i Drama for The Green Pastures (1930), som var en komedie og slags gjenfortelling fra Det gamle testamentet, og ble en milepæl i amerikansk drama, da det ble oppsatt med et en helt svart ensemble på Broadway. I Norge ble den oppført den på Nasjonalteateret i Oslo som Guds grønne enger i 1932; i Sverige på Dramaten i Stockholm som Guds gröna ängar samme år.
I 1968 publiserte han sine memoarer, Voices Offstage.
Gjennom årene dykket han også opp som skuespiller i 21 filmer, blant andre Spirit of St. Louis (1957) med James Stewart.
En film om medlemmer i Round Table, The Ten-Yeat Lunch (1987), vant en Oscar som beste dokumentarfilm.