I dagens verden inntar Malaysias riksvåpen en sentral plass i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller kulturelt nivå, har Malaysias riksvåpen en betydelig innvirkning på livene våre. Opp gjennom historien har Malaysias riksvåpen vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som viser sin relevans på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Malaysias riksvåpen og dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. Fra dets innvirkning på politikk til dets engasjement i teknologi, spiller Malaysias riksvåpen en avgjørende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. I tillegg vil vi undersøke hvordan Malaysias riksvåpen har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et tema av interesse i dag.
Malaysias riksvåpen (malayisk: Jata Negara) har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. Våpenet består av et skjold med mange felt, der hvert felt representerer en av delstatene. Hver gang en delstat har endret sitt våpen har det føderale våpenet blitt endret tilsvarende. Over skjoldet består hjelmtegnet av en gull 14-takket stjerne og en gull liggende månesigd. To malaysiatigere er skjoldholdere. Under skjoldet et gull banner med innskriften «Enhet er styrke» to ganger i malayisk (Bersekutu Bertambah Mutu) skrevet med latinske bokstaver og i jawi.
Gullfargen, halvmånen og stjernen symboliserer sammen landets monarki. Halvmånen representerer også landets statsreligion islam. Stjernens spisser representerer hver av de tretten fødererte statene og Malaysias forbundsterritorier. Opprinnelig var det fjorten delstater inkludert Singapore. Stjernen ble ikke endret da Singapore gikk ut av føderasjonen, men betydningen ble endret til at den fjortende spissen skulle representere de føderale områdene.
Skjoldet er inndelt i syv felt, der hver av Malaysias tretten forbundsstater er representert sammen med de viktigste elementene av deres våpenskjold:
De fødererte malaystater var en union av fire sultanater opprettet under britisk beskyttelse i 1895. De fikk flagg og riksvåpen etter europeisk tradisjon. Våpenet hadde fire ensfargede felt i rødt, sølv, gull og svart, hadde malaytigere som skjoldholdere og et banner med motto skrevet i jawi: «Dipelihara Allah» (Under Guds beskyttelse). Øverst en krone.
Føderasjonen ble videreført som britisk koloni under navnet Den malayiske unionen i 1946. Unionen ble til Malayaføderasjonen og fikk et revidert våpenskjold to år senere. Kronen ble byttet ut med islams halvmåne og en stjerne med elleve spisser, en spiss for hver av statene i unionen. Skjoldet fikk et rødt felt øverst med fem kris for sultanatene, og seks felter under for de øvrige seks statene.
I 1963 ble Malaysia selvstendig sammen med den selvstyrte byen Singapore, kronkolonien Britisk Nord-Borneo (Sabah) og kolonien Sarawak. Riksvåpenet ble endret med flere felter i skjoldet. Stjernen økte fra elleve til fjorten spisser.
Før 1963 hadde Malakkas våpen festningen A Famosa som sentralmotiv. Ved frigjøringen ble det byttet ut med et amlatre. I de følgende årene ble flere statssymboler endret bort fra kolonisymboler og symboler som kunne forbindes med andre religioner enn islam. Penang hadde tidligere fyrsten av Wales' fjær og krone. Fjærene ble først byttet ut med en betelpalme. Deretter ble kronen byttet ut med Penang-brua (som sto ferdig i 1985). Sarawak hadde flagg og riksvåpen med kors og krone. Det ble byttet ut med neshornfuglen. Sabah var opprinnelig representert ved et flagg holdt oppe av to armer.