I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Maj Sjöwall, forstå dens betydning og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dagens situasjon vil vi analysere hvordan Maj Sjöwall har klart å påvirke ulike aspekter av dagliglivet. Vi vil ta for oss ulike perspektiver og meninger om Maj Sjöwall, og søke å forstå dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke potensielle utfordringer og muligheter knyttet til Maj Sjöwall, og hvordan disse kan påvirke fremtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse rollen til Maj Sjöwall i samtiden og hvordan den fortsetter å forme vår virkelighet.
Maj Sjöwall | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. sep. 1935[1][2][3][4]![]() Stockholm[5] | ||
Død | 29. apr. 2020[6][7][8]![]() Landskrona | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, journalist,[9] skribent[9] | ||
Partner(e) | Per Wahlöö | ||
Far | Will Sjöwall | ||
Søsken | Lars Sjöwall | ||
Barn | Jens Sjöwall | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Språk | Svensk[10][11][12] | ||
Utmerkelser | Rivertonklubbens internasjonale ærespris (2006) Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2013) Edgar Allan Poe Award for Best Novel (1971) (for verk: Døden tar buss)[13] | ||
Debuterte | 1965 | ||
Aktive år | 1965–29. apr. 2020 | ||
Viktige verk | Døden tar buss, Mannen på balkongen | ||
IMDb | IMDb | ||
Maj Sjöwall (født 25. september 1935 i Stockholm, død 29. april 2020 i Landskrona i Skåne) var en svensk forfatter og oversetter.[14][15][16]
Maj Sjöwall var datter av bedriftslederen Will Sjöwall og hans andre hustru Margit Trobäck og var halvsøster til bedriftslederen Lars Sjöwall.
Etter fullført flickskola (pikeskole) var Sjöwall ansatt ved Åhlén & Åkerlunds förlag 1954–1959, Wahlström & Widstrands forlag 1959–1961og ved Esselte 1961–1963.[trenger referanse]
Hun gift første gangen 1955–1958 med redaktøren Gunnar Isaksson (1915–1983) og andre gangen 1959–1962 med fotografen Hans J. Flodquist (1912–1987), sønn av legen Lars Flodquist.
Sammen med Per Wahlöö (1925–1975), som hun bodde sammen med fra 1963, utgjorde hun forfatterduoen Sjöwall & Wahlöö, som sammen skrev ti kriminalromaner med politietterforskeren Martin Beck som hovedperson.
I filmserien med Gösta Ekman som Martin Beck hadde hun ofte cameo-roller. I filmen Stockholm Marathon fra 1994, en filmatisering av Terroristene (Terroristerna) fra 1975, spilte hun løpets starter. I Brandbilen som försvann (1993) var hun en av passasjerene på flyet, i Roseanna (1993) spilte hun Per Månssons sekretær, i Mannen på balkongen (1993) ser man henne som lærer, og i Polis polis potatismos (1993) er hun en gjest i restauranten akkurat når mordet skal skje.
Etter Per Wahlöös død fortsatte Sjöwall som oversetter og skrev bare en kortroman og en roman, begge i samarbeid med andre forfattere[17] - med danske Bjarne Nielsen langnovellen Dansk intermezzo (1989) og med Tomas Ross romanen Kvinnan som liknade Greta Garbo (1990).
Hun var bosatt i Christianshavn i København i åtte år og en tid på øya Ven i Øresund, utenfor Landskrona.