I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Magnus av Sachsen grundig. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi undersøke i detalj hvert relevante aspekt som har bidratt til å definere viktigheten og relevansen av Magnus av Sachsen. Gjennom en omfattende analyse vil vi forsøke å forstå årsakene bak populariteten og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi utforske de ulike perspektivene som finnes på Magnus av Sachsen og hvordan det har påvirket ulike områder av hverdagen. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Magnus av Sachsen.
Magnus av Sachsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 1042[1]![]() | ||
Død | 23. aug. 1106![]() Ertheneburg | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Ektefelle | Sophia av Ungarn (1071–)[2] | ||
Far | Ordulf av Sachsen | ||
Mor | Ulvhild av Norge | ||
Barn | Wulfhilde von Sachsen Eilika of Saxony | ||
Magnus av Sachsen (1042–1106) var hertug av Sachsen 1072–1106.
Han tilhørte slekta Billung, og var eldste sønn av hertug Ordulf av Sachsen og Ulvhild av Norge.[3] Han etterfulgte faren som hertug i 1072.
Siden Magnus hadde støttet Otto II av Bayerns opprør mot Henrik IV ble han tatt til fange i 1070, og satt fanget i tre år. Han ble på nytt tatt til fange av Henrik IV i 1075, og denne gangen ble han frigitt året etter. Etterhvert kom en forsoning i stand mellom Henrik IV og Magnus, og stod Magnus på Henriks side under kampene mot liutieserne. Huset Billungs herredømme over Sachsen endte i 1106 da Magnus døde uten å etterlate seg mannlige arvinger.
I sin tid som hertug var Magnus i strid med erkebiskop Adalbert av Bremen. Før Magnus ble hertug drev han gjennom hans avsettelse i 1066 fordi erkebiskopen hadde utnyttet sin herskermakt til å berike kirken med krongods. Adalbert kom senere tilbake, og Magnus ble hans vasall.[4]
Magnus var gift med Sophia av Ungarn (-1095), datter av kong Béla I av Ungarn, enke etter Ulrich I av Weimar, markgreve av Istria, og med henne hadde han barna:
Magnus hadde mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, og Oldenburgernes anerekke tilbake til sagatidens norske konger går gjennom Magnus og mora Ulvhild.[3][5]