Magnitogorsk

Magnitogorsks tema er et som har fanget oppmerksomheten til folk fra alle samfunnslag. Enten det er et kontroversielt tema, en innflytelsesrik person eller en historisk begivenhet, har Magnitogorsk klart å skape interesse og debatt i ulike miljøer og sosiale miljøer. Opp gjennom årene har Magnitogorsk vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som viser dens relevans og innvirkning på samfunn og populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Magnitogorsk, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på verden i dag.

Magnitogorsk

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
Grunnlagt1929
Postnummer455000–455999
Retningsnummer3519
Areal392,35 kvadratkilometer
Befolkning408 487[1] (2025)
Bef.tetthet1 041,13 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.370 meter
Nettsidewww.magnitogorsk.ru/
Kart
Magnitogorsk
53°23′00″N 59°02′00″Ø
Magnitogorsk på Commons

Magnitogorsk (russisk: Магнитого́рск, løselig oversatt: magnetfjellbyen) er en gruve- og industriby i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Ural, og har et av de største jern- og stålverk i landet. Geografisk ligger byen på den østlige (sibirske) siden av de sørlige Uralfjellene. Innbyggertall: 418 545 (folketelling 2002), 440 321 (folketelling 1989).[trenger referanse]

Historie

Stålverk i Magnitogorsk på 1930-tallet

Den raske byggingen av Magnitogorsk sto i fronten for Josef Stalins femårsplaner på 1930-tallet.[trenger referanse] Den var et utstillingsvindu for sovjetiske prestasjoner. Enorme reserver av jernmalm i området gjorde det til en førsteklasses beliggenhet for å bygge et stålverk som kunne utfordre sine vestlige rivaler. Imidlertid hadde en stor andel av arbeidsstyrken, hovedsakelig tidligere småbønder, svært få industrikunnskaper og liten industriell erfaring. For å løse disse problemene kom flere hundre utenlandske spesialister for å lede arbeidet, herunder et gruppe arkitekter under ledelse av tyskeren Ernst May.

Ifølge de opprinnelige planene skulle Magnitogorsk bygges etter inspirasjon fra Pittsburgh,[trenger referanse] som på den tid var det viktigste senteret for stålproduksjon i USA. Den skulle følge den samme lineære bydesign, med rader av lignende, store nabolagskvartaler løpende parallelt med fabrikken, skilt fra hverandre med grønne belter. Planen var å plassere bolig- og produksjonsområdene slik at reisetidene ble minimalisert.

Men før May hadde fullført sine planer for Magnitogorsk var imidlertid byggingen av både fabrikken og boligområdene allerede i gang. Den vidstrakte fabrikken og de enorme rensesjøene gjorde at det var lite areal til overs tilgjengelig til byggingen av byen, og May måtte dermed tegne om bosetningene for å passe med det gjenværende området. Denne modifiseringen medførte en by som var mere «tau-lignende» enn lineær.

Byen spilte en viktig rolle under andre verdenskrig.

Nyere tid

Magnitogorsks tekniske universitet.

Årene etter perestroika medførte store endringer i byens liv. Jern- og stålfabrikken ble omorganisert til et aksjeselskap, Magnitogorsk Iron and Steel Works eller MISW, (russisk: Магнитогорский металлургический комбинат – Magnitogorskij metallurgitsjeskij kombinat eller MMK), som hjalp med ombyggingen av jernbanen og bygging av ny lufthavn.

Med uttømmingen av de store lokale reservene av jernmalm, har Magnitogorsk måttet importere råmaterialer fra gruver nord i Kasakhstan.

Selv om industriområdene er konsentrert på venstre side av elva Ural, og de fleste boligkompleksene ligger på høyre bredd, så er innbyggerne fortsatt utsatt for helsefarlige utslipp og fabrikkrøyk. Magnitogorsk ble i 2007 oppført på en liste over de 25 mest forurensede byene i verden, i en undersøkelse gjennomført av Blacksmith Institute. Forurensingene omfatter bly, svoveldioksid, tungmetaller og annen luftforurensing. Ifølge det lokale sykehuset, er bare 1% av barna i byen ved god helse. Lokalavisa refererer til at 72% av barna født i byen er syke, mens bare 27% hadde friske mødre.[2]

Byens ishockeylag, Metallurg Magnitogorsk, har vunnet det russiske mesterskapet i ishockey fem ganger mellom 1999 og 2016.

Referanser

  1. ^ "Численность постоянного населения городских, муниципальных округов и муниципальных районов Челябинской области на 1 января 2025 года и среднегодовая численность за 2024 год"; besøksdato: 3. april 2025; utgiver: Rosstat; fullverk tilgjengelig på: https://74.rosstat.gov.ru/storage/mediabank/%D0%A7%D0%B8%D1%81%D0%BB%D0%B5%D0%BD%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%8C%20%D0%BD%D0%B0%D1%81%D0%B5%D0%BB%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D1%8F%20%D0%BD%D0%B0%20%D0%BD%D0%B0%D1%87%D0%B0%D0%BB%D0%BE%202025%20%D0%B3%D0%BE%D0%B4%D0%B0%20%D0%B8%20%D0%B2%20%D1%81%D1%80%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D0%B5%D0%BC%20%D0%B7%D0%B0%202024.docx; utgivelsesdato: 2. april 2025.
  2. ^ The World's Polluted Places. The Top Ten of The Dirty Thirty Blacksmith Institute, 2007.

Bibliografy

  • Scott, John, Behind the Urals: An American Worker in Russia's City of Steel, Indiana University Press, 1989. ISBN 0-253-20536-0
  • Degtyarev A. G., Letopis' gory Magnitnoy i goroda Magnitogorska, 1993. Om Magnitogorsk, dens historie og naturressurser
  • Kotkin, Stephen, Steeltown, USSR. Et detaljert innblikk inn i Gorbatsjev-tidens samfunn gjennom en detaljert studie av alle aspekter av hverdagsliv i Magnitogorsk.
  • Kotkin, Stephen, Magnetic Mountain. En detaljert beskrivelse av byggingen av Magnitogorsk og byens utvikling under Stalins styre.

Eksterne lenker