I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Jernmalm og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Jernmalm vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, både i populærkulturen og i akademia. Vi vil fordype oss i dens betydning, innflytelse og relevans i dagens verden, og analysere hvordan Jernmalm har formet våre oppfatninger, holdninger og atferd. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå implikasjonene av Jernmalm i vårt samfunn og reflektere over dens rolle i menneskelig utvikling.
Jernmalm[a] er en bergart som inneholder nok jernmineraler (jernerts) så det kan brukes som råvare til fremstilling av jern.[3] To viktige typer mineraler er de to jernoksidene magnetitt (Fe3O4) og hematitt (Fe2O3).[3]
På verdensbasis har man i dag tømt mesteparten av disse to oksidene, og det er derfor vanlig å ta ut andre jernmalmer som takonitt. Dette er en sammensatt malm hvor man må fjerne de ikke-jernholdige komponentene før man begynner med jernfremstillingen.[trenger referanse]
I Norge ble de første jernmalmene utvunnet fra myrmalm. I vikingtiden og middelalderen ble det produsert jern av myrmalm i ganske store kvanta. Myrmalm er en temmelig ren malm som ikke inneholder svovel og fosfor. Derfor har våpen og redskap forarbeidet av myrmalm ofte holdt seg relativt godt.[4] Fra 1600-tallet ble mesteparten av jernmalm til norske jernverk tatt ut fra Arendalsfeltet.[5] I nyere tid har man tatt ut jernmalm hos blant annet Sydvaranger i Finnmark[6] og ved Rana Gruber i Nordland.[7]