M*A*S*H (TV-serie)

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2025-04}} etter påstanden. 2020-10

M*A*S*H
Loretta Swit, Alan Alda, McLean Stevenson og Wayne Rogers i 1972
Generell informasjon
Sjanger		Sykehusdrama, humorprogram, krig, svart humor, dramakomedie
Prod.land		USA
Sendeår		1972–1983
Sesonger		11
Episoder		256
Lengde		25 minutter (per episode)
Språk		Engelsk
Basert på		MASH: A Novel About Three Army Doctors
Foran kamera
Medvirkende		104 oppføringer Alan Alda (rollefigur: Benjamin Franklin Pierce) Wayne Rogers (rollefigur: Trapper John McIntyre) McLean Stevenson (rollefigur: Henry Blake) Loretta Swit (rollefigur: Margaret Houlihan) Larry Linville (rollefigur: Frank Burns) Gary Burghoff (rollefigur: Walter Eugene O'Reilly) Mike Farrell (rollefigur: B.J. Hunnicutt) Harry Morgan (rollefigur: Sherman T. Potter) Jamie Farr (rollefigur: Maxwell Klinger) William Christopher (rollefigur: Father Mulcahy) David Ogden Stiers (rollefigur: Charles Winchester) G. Wood[1] Kellye Nakahara[1] Robert Alda[1] Antony Alda[1] Pat Morita[1] Marcia Strassman[1] Patrick Swayze[1] Leslie Nielsen[1] Jerry Zaks[1] Andrew Dice Clay[1] Soon-Tek Oh[1] Perry Lang[1] Mary Wickes[1] Ron Howard[1] Rosalind Chao[1] Gwen Verdon[1] Mako[1] Gary Grubbs[1] Brett Cullen[1] John Anderson[1] Joe Pantoliano[1] Teri Garr[1] Bruno Kirby[1] Earl Boen[1] Stuart Margolin[1] Craig Wasson[1] James Karen[1] Albert Hall[1] Larry Wilcox[1] Edward Herrmann[1] Mariette Hartley[1] Art LaFleur[1] Joan Van Ark[1] Mark Herrier[1] Susan Saint James[1] George Cheung[1] James Sikking[1] Sorrell Booke[1] Gail Strickland[1] Ed Flanders[1] William Lucking[1] Mark L. Taylor[1] Kieu Chinh[1] Ned Beatty[1] Mary Jo Catlett[1] Jack Riley[1] Robin Riker[1] Sab Shimono[1] James Gregory[1] Cameron Dye[1] Mills Watson[1] Charles Aidman[1] Arlene Golonka[1] Richard Herd[1] Warren Stevens[1] Keye Luke[1] Martin Ferrero[1] John McLiam[1] Larry Cedar[1] Jon Van Ness[1] Alan Fudge[1] Larry "Flash" Jenkins[1] Meshach Taylor[1] Bruce Kirby[1] Christopher Allport[1] Stefan Gierasch[1] James Keane[1] Basil Hoffman[1] James T. Callahan[1] Frank Marth[1] Philip Ahn[1] Greg Mullavey[1] Robert Hogan[1] John Matuszak[1] Mike Henry[1] Jerry Houser[1] John Alvin[1] Lee de Broux[1] Richard Foronjy[1] Hope Summers[1] Anthony Holland[1] Ted Hamilton[1] Michael Talbott[1] Arlen Dean Snyder[1] Joel Brooks[1] Kelly Jean Peters[1] Michael Swan[1] Kavi Raz[1] Tim O'Connor[1] William Katt[1] Burt Young[1] Clyde Kusatsu[1] Michael Lerner[1]
Bak kamera
Skaper(e)		Larry Gelbart
Tittelmusikk		Suicide Is Painless
Musikk		Johnny Mandel
Prod.selskap		20th Century Fox Television
Sending
Periode		17. sep. 1972–28. feb. 1983
TV-kanal		CBS
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

M*A*S*H er en amerikansk komiserie som gikk på CBS fra 1972 til 1983. Serien handlet om noen kirurger på et amerikansk feltsykehus under Koreakrigen på 1950-tallet. Serien var inspirert av filmen med samme navn.

M*A*S*H er en forkortelse for Mobile Army Surgical Hospital.

I likhet med filmen var TV-serien en komedie, men med et mørkere antikrigsbudskap bak. Mange av seriens hendelser kommer fra fortellinger fra virkelige hendelser fra virkelige MASH-kirurger som ble intervjuet av produksjonsteamet. Noen mente at serien handlet mer om Vietnamkrigen, som fremdeles var i gang mens serien gikk. Seriens produsenter sa at den handlet generelt om krig.

Bak scenen var Larry Gelbart, Gene Reynolds, Burt Metcalfe samt i de seneste sesongene seriens stjerne Alan Alda de mest aktive.

I utgangspunktet var TV-serien tenkt som et typisk ensembleshow, men serien ble etter hvert mer og mer sentrert rundt Aldas figur, «Hawkeye», dels også fordi andre sentrale personer i serien forsvant. Alda skrev selv og regisserte noen av de mest emosjonelle og prisvinnende episodene.

Serien som gikk i nesten elleve år, endret tonen underveis. I begynnelsen ble de sprø påfunnene vektlagt, men senere ble det fokusert på mer alvorlige emner, foruten den enkelte figurs utvikling. Det komiske innslaget var aldri langt unna.

Alda og et flertall av hans kolleger ville avslutte serien etter den tiende sesongen, men produksjonsselskapene CBS og 20th Century Fox tilbød en avkortet ellevte sesong og en mulighet til å ha en grand finale.

Serien hadde tre spin-offs. Den kortlivede AfterMASH, der en del av figurene arbeidet sammen på et sykehus etter krigen, den mer vellykkede Trapper John, M.D., som en domstol senere mente egentlig var en spin-off av den originale filmen, og et usolgt TV-plot til W*A*L*T*E*R, en serie der Walter «Radar» O'Reilly (spilt av Gary Burghoff) blir politimann.

I 1973 skrev en tidligere MASH-lege et brev til amerikanske TV Guide, der han slo fast at at de mest tullete vitsene og sprø påfunnene gjenspeilet virkeligheten, inkludert Klingers crossdressing. Den harde realiteten bak en MASH-avdeling gjorde det nødvendig med noe å le av, skrev han.^{[trenger referanse]}

Gary Burghoff («Radar») var en av de to skuespillerne i M*A*S*H som også hadde roller i filmen, og den eneste med hovedrolle som ble med over. Den andre var G. Wood som «General Hammond». «Radar» beholdt sin evne til å høre lyden av helikoptre som kom inn med skadde lenge før noen andre kunne høre noe som helst. Han hadde også en egen evne til å forutsi hva som kom til å skje, og kunne som regel forutsi hvilke ordre som kom, samt å utføre disse i en slik grad at han holdt enhet 4077 gående nesten uten problemer.

Burghoff forlot serien i 1979. I stedet for å erstatte han med en ny figur, ble hans rolle overtatt av Jamie Farr som korporal, senere sersjant Klinger. Han lyktes aldri med sine forsøk på å bli sparket ut av hæren.

Klingers rolle måtte utvides etter endringen. Hans forsøk på å få avskjed ble tonet ned og han bar nesten ikke kvinneklær lenger. Han fikk til og med en høyere grad, og leiren kalte han «scrounger», som kan bety nesten hva som helst.

TV-serien representerte i det hele ganske mange personlighetsforvandlinger over årene. Av alle figurene var det bare Hawkeye, major Houlihan, Klinger og fader Mulcahy som var med i alle elleve årene. Klinger og Mulcahy ble oppgitt som gjestestjerner de første sesongene, og George Morgan som spilte Mulcahy i piloten skulle aldri komme til å spille i serien.

McLean Stevenson forlot serien etter tredje sesong, og hans figur Henry Blake fikk permisjon og ble sendt hjem. I den siste scenen i hans siste episode ble det meldt at Blakes fly hadde blitt skutt ned over Japanhavet, der han døde.

Hele besetningen, med unntak av Alda som skrev scenen, fikk vite handlingen bare minutter før de skulle filme den, der Radar forteller at Blake er død. Fram til da hadde besetningen fått vite at scenen skulle vise at de fikk beskjed om at Blake hadde kommet trygt hjem.

Wayne Rogers (John McIntyre) forlot også serien etter tre sesonger, etter uenighet rundt hans figur. Han mente at hans figur ikke var viktig nok, og at alt fokus var på Aldas figur. Rogers har senere nevnt at han ble bedt om å opptre som en moralens vokter^[klargjør] i sin fornyede kontrakt, noe han avslo.

Den fjerde sesongen var på mange måter et vendepunkt for serien. Den begynte med at Hawkeye ble informert av Radar at Trapper ble avskjediget mens han hadde permisjon. Selve avskjedigelsen av Trapper ble ikke vist.

På samme tid ble oberst Sherman T. Potter beordret til enheten som kommanderende offiser, der han erstattet Blake, mens B.J. Hunnicutt ble innkalt som Trappers erstatter. Serien var fremdeles primært en komedie, men gradvis ble mer følelsesladede sider vist.

Major Margaret Houlihans (Loretta Swit) rolle fortsatte utviklingen; hun ble mye mer vennlig innstilt overfor Hawkeye og B.J. og forlot Frank. Hun giftet seg senere med en offiser, oberstløytnant Donald Penobscot («I could never love anyone who didn't outrank me»), men det varte ikke særlig lenge. Oppnavnet «Hot Lips» var sjelden brukt for å beskrive henne rundt midtveis i serien.

Swit ville forlate serien i åttende sesong og heller satse på andre roller (den mest kjente er rollen som Christine Cagney i detektivserien Cagney & Lacey). Produsentene nektet imidlertid å fri henne fra kontrakten.

Larry Linville ble stadig mer frustrert over at hans figur ikke utviklet seg, og forlot serien i siste episode av sesong fem der Major Houlihan giftet seg. I første episode i sjette sesong fikk Frank Burns et sammenbrudd, ble sendt hjem og forfremmet.

Major Charles Emerson Winchester III (David Ogden Stiers) erstattet Burns og var en pompøs figur svært ulik de andre legene, selv om han hadde et korrekt forhold til dem. I motsetning til Frank brød Winchester seg ikke særlig om hæren. Som den høyt utdannede kirurg han var, respekterte de andre legene ham rent profesjonelt. På den andre siden var han et snobbete medlem av en anerkjent og rik Boston-familie, og det var hans snobbethet som i første rekke skapte konfliktene med de andre figurene. Tross det lot forfatterne Winchesters humane sider skinne igjennom av og til, som for eksempel hans omtanke for en pianospiller som hadde mistet deler av sin høyre hånd, eller når han våket sammen med Hawkeye når Hawkeyes far ble operert tusener av kilometer av borte.

«Goodbye, Farewell, and Amen» var den siste episoden av M*A*S*H. Den ble sendt 28. februar 1983, og var to og en halv time lang. Den ble sett av nesten 106 millioner TV-seere i USA, eller 77 prosent av de som så på TV den kvelden. Episoden ble dermed det mest sette TV-program i USA. Den forrige seerrekorden stod såpeserien «Dallas» for med episoden «Who shot JR?» i 1980.^[2]

TV-serien M*A*S*H er kjent for en rekke feil og anakronismer.

• Da Dr. Sidney Freedman deltok første gang, var fornavnet hans Milton.
• Fru Blake (Henrys kone) het Mildred i de tidlige episodene, senere ble det Lorraine. Trapper var en gang kjæreste med en jente som het Mildred og Potters kone het Mildred. Et populært navn. B.J. forteller Hawkeye at hun ikke kunne gifte seg med ham fordi hun da ville bli hetende Mildred Pierce. Frank og Trappers koner het begge Louise: enda et populært navn.
• Tidlig i serien nevner Hawkeye at han brukte å feire jul hjemme i Vermont, viser Trapper en genser som hans søster har strikket og skriver et brev til sin far det han ber han om å «gi de beste hilsner til mor og søster». Senere i serien gjør han mange referanser til Crabapple Cove i Maine, og indikerer at han er enebarn, og forteller Radar at hans mor døde når han var liten og at hans far ikke giftet seg på nytt.
• Tidlig i sin karriere i enhet 4077 nevner oberst Potter at han skal hjem til Nebraska, men senere ble Hannibal i Missouri hans hjemsted.
• Da oberst Potter kommer til 4077 første gang for å ta kommando, opplyser annonsøren at datoen er 19. september 1952. I en senere episode opptrer Potter på nyttårsfesten den 31. desember 1950.
• Da oberst Potter kommer til 4077 første gang forklarer han at han løy på alderen for å få lov til å delta i første verdenskrig. Han sa senere i episoden Pressure Points at han var 62 år gammel. Om det var tilfelle, ville han vært tidlig i tjueåra da første verdenskrig startet.
• Det gjøres mange referanser til kulturuttrykk som ikke eksisterte før etter Koreakrigen.
• I episoden "Mail Call Again"(#4.13) får oberst Potters sønn, som er tannlege), og svigerdatter en datter. I senere episoder ("Identity Crisis"# 10.2, "Promotion Commotion" #10.17, og "Strange Bedfellows" #11.11) har han en datter som heter Evie, en svigersønn som heter Bob og et barnebarn som heter Stuart.
• I begynnelsen av episoden Der Tag (episode #4.17), leser Radar en utgave av tegneseriebladet The Avengers, selv om det først kom ut i 1963.
• I episoden The Incubator (# 2.12), nevner oberst Lambert (spilt av Logan Ramsey) bombeflyet B-52 som fløy for første gang i 1954 (Koreakrigen sluttet i 1953), og først ble tatt i bruk i 1955.
• I en episode fra den andre sesongen forteller en beruset Hot Lips til Henry at han ser ut som hennes far før han døde. Men hennes far opptrer senere i serien, lys levende (trolig var det bare fylleprat uten rot i virkeligheten).
• I begynnelsen av hver episode vises leiren i fugleperspektiv. Sjefskontorets vindu burde vende mot forbredelsesrommet (Pre-Op). Men utsikten fra rommet varierer, av og til er det forbredelsesrommet, av og til er det leiren.
• To ganger blir det nevnt (mot slutten av tredje og begynnelsen av sjuende sesong) at doktorene kan bli sendt hjem avhengig av hvor mange poeng de har samlet. I realiteten ble poengsystemet beyttet i andre verdenskrig, og ble avviklet før Koreakrigen.

I alfabetisk rekkefølge. Årstall viser når figuren opptrådte. De uten årstall deltok så lenge serien varte.

• Alan Alda som kaptein Benjamin Franklin «Hawkeye» Pierce
• Gary Burghoff som korporal Walter Eugene «Radar» O'Reilly (1972–1979) *
• William Christopher som løytnant/kaptein John Patrick Francis Mulcahy **
• Jamie Farr som korporal/sersjant Maxwell Q. Klinger
• Mike Farrell som kaptein B.J. Hunnicutt (1975–1983)
• Larry Linville som major Franklin «Frank» Marion Burns (1972–1977)
• Harry Morgan som oberst Sherman T. Potter (1975–1983)
• Wayne Rogers som kaptein «Trapper» John Francis Xavier McIntyre (1972–1975)
• McLean Stevenson som oberstøytnant Henry Braymore Blake (1972–1975)
• David Ogden Stiers som major Charles Emerson Winchester III (1977–1983)
• Loretta Swit som major Margaret «Hot Lips» Houlihan

* Den eneste figuren spilt av samme skuespiller i serien som i filmen.
** Spilt av George Morgan i pilotepisoden.

Mange figurer ble brukt flere ganger i M*A*S*H. Noen tilhørte staben på sykehuset, mens andre var besøkende. Disse figurene bidro sterkt til å utvikle nærheten til seerne, og var et viktig bidrag til seriens suksess.

• Patrick Adiarte som Ho-Jon (første sesong).
• Allan Arbus som major Sidney Theodore Freedman, M.D., som en psykiater. Han opptrådte i tolv episoder.
• G.W. Bailey som stabssersjant Luther Rizzo, den late lederen av avdelingens motor pool. (senere kjent fra Politiskolen-filmene)
• Sorrell Booke som Brigadier General Barker (første sesong).
• Timothy Brown som kaptein Dr. Oliver Harmon «Spearchucker» Jones (første sesong).
• Joshua Bryant som menig/sersjant Jack Scully, en veteran som hadde et kort forhold til Houlihan.
• Roy Goldman som menig Roy Goldman.
• Odessa Cleveland som pleier Ginger Ballis.
• Johnny Haymer som stabssersjant for forsyning Zelmo Zale.
• Enid Kent som Nurse Bigelow.
• Jeff Maxwell som menig Igor Straminsky, en ikke alt for oppvakt forpleiningsassistent og bartender på offisersmessa.
• Linda Meiklejohn som løytnant Leslie Scorch.
• Kellye Nakahara som (syke)pleier Keilani Kellye, eller bare Kellye, den mest benyttede pleier med unntak av major Houlihan selv.
• John Orchard som «Ugly» John (første sesong), enn autralsk anestesilege.
• Karen Philipp som løytnant Maggie «Dish» Schneider (første sesong).
• Peter Riegert som Igor.
• Marcia Strassman som pleier Margie Cutler (første sesong).
• Todd Susman som høyttaleroperatør (bare stemme).
• Dennis Troy som varierende menig/sjåfør/militærpoliti.
• Sal Viscuso som høyttaleroperatør (bare stemme).
• Loudon Wainwright III som kaptein Calvin Spalding (tredje sesong).
• Edward Winter som oberstløytnant/oberst Sam Flagg, en halvsprø ettereretningsagent.
• G. Wood som brigadegeneral General Hamilton Hammond (første sesong).
• Herb Voland som brigadegeneral Crandall Clayton.
• Flere skuespillere (Beeson Carroll, Mike Henry) som oberstløytnant Donald Penobscott
• Flere skuespillere (Jean Powell, Linda Kelsey, Lynnette Mettey, Lynne Marie Stewart) som pleierske Baker.
• Flere skuespillere (Judy Farrell, Kellye Nakahara, Sherry Steffens) som pleierske Abel/Able.
• Flere skuespillere (Shizuko Hoshi, Frances Fong, Eileen Saki) som Rosie i Rosie's Bar, et populært spise- og drikkested nær leiren.

• Antony Alda, (Alan Aldas bror) i episoden «Lend a Hand» (episode 820)
• Robert Alda, (Alan Aldas far), som «Dr. Anthony Borelli» i «The Consultant" (episode 317) og «Lend a Hand» (episode 820)
• Joan van Ark som «løytnant Erika Johnson» i «Radar's Report» (episode 203)
• Ned Beatty som «oberst Hollister» i «Dear Peggy» (episode 410)
• Ed Begley, Jr. som «menig Paul Conway» i «Too Many Cooks» (episode 801)
• Andrew Dice Clay som «korporal Hrabosky» i «Trick or Treatment» (episode 1102)
• Barry Corbin som «sersjant Joe Vickers» i «Your Retention Please» (episode 907)
• James Cromwell som «Bardonaro» i «Last Laugh» (episode 603)
• Blythe Danner som «Carlye Breslin Walton» i «The More I See You» (episode 422)
• Brian Dennehy som «M.P. Ernie Connors" i «Souvenirs» (episode 522)
• Laurence Fishburne som «korporal Dorsey» i «The Tooth Shall Set You Free» (episode 1014)
• Ed Flanders som «løytnant Bricker» i «Yankee Doodle Doctor» (episode 106)
• Teri Garr som «løytnant Suzanne Marquette» i «The Sniper» (episode 210)
• Charles Hallahan som «Colin Turnbull» i «Taking the Fifth» (episode 909)
• Gregory Harrison som «løytnant Tony Baker» i «The Nurses» (episode 505)
• Mariette Hartley som «Dr. Inga Halverson» i «Inga» (episode 716)
• Ron Howard som «menig Wendell Peterson» i «Sometimes You Hear the Bullet» (episode 117)
• Makoto Iwamatsu (aka Mako) som «Dr. Lin Tam» i episode: «Rainbow Bridge» (episode 303), som «Major Choi» i episode: «Hawkeye Get Your Gun» (episode 510), som «Lt. Hung Lee Park» i episode: «Guerilla My Dreams» (episode 803) og som «Li Chan» i episode: «The Best of Enemies» (episode 901)
• Alex Karrassom «Lyle Wesson» i «Springtime» (episode 306)
• Bruno Kirby som «menig Lorenzo Boone» i «Pilot» (episode 101)
• Mary Kay Place som «Louise» i «Springtime» (episode 306)
• Clyde Kusatsu som «Kwang Duk» i «Officers Only» (episode 215) og i «Henry in Love» (episode 216), som «serjant Michael Yee» i «Goodbye, Cruel World» (episode 821) og som «kaptein Yamato» i «The Joker Is Wild» (episode 1104)
• Shelley Long som «løytnant Mendenhall» i «Bottle Fatigue» (episode 816)
• Richard Masur som «løytnant 'Digger' Detweiler» i «The Late Captain Pierce» (episode 404)
• Pat Morita som «kaptein Sam Pak» i «Deal Me Out» (episode 213) og «The Chosen People» (episode 219)
• Leslie Nielsen som «oberst Buzz Brighton» i «The Ringbanger» (episode 116)
• Soon-Tek Oh som «Mr. Kwang» i «Love and Marriage» (episode 320), som «Korean Soldier» i «The Bus» (406), som «Dr. Syn Paik» i «The Korean Surgeon» (episode 509), som «Ralph» i «The Yalu Brick Road» (episode 810) og som «Joon-Sung» i «Foreign Affairs» (episode 1103)
• John Ritter som «menig Carter» i «Deal Me Out» (episode 213)
• Susan St. James som «Aggie O'Shea» i «War Co-Respondent» (episode 823)
• Richard Lee-Sung som «Cho Man Chin» (episodes 407 og 501), «Sang Nu» (episode 615), «Ham Kim» (episode 723), og andre figurer (episodes 303, 608, 804, 1007, 1021)
• Patrick Swayze som «menig Gary Sturgis» i «Blood Brothers» (episode 918)
• Jeffrey Tambor som «major Reddish» i «Foreign Affairs» (episode 1103)
• Vic Tayback (episode 412)
• George Wendt som «menig La Roche» i «Trick or Treatment» (episode 1102)
• Larry Wilcox som «Mulligan» i «The General's Practitioner» (episode 520)

• NRK hadde premiere på serien så sent som 7. januar 1981.^[3] Bare en del av serien ble sendt. Siste episode gikk i 1983.
• TV 2 hadde premiere på serien den 14. oktober 1994^[4] og har sendt serien i reprise flere ganger. Fra 2010 til 2017 ble serien sendt på TV 2 Zebra.

• Oversikt over M*A*S*H-sesonger
• Rollefigurer i M*A*S*H

• (en) M*A*S*H på Internet Movie Database
• (no) M*A*S*H hos Filmweb
• (no) M*A*S*H hos Filmfront
• (en) M*A*S*H på The Movie Database – TV
• (en) M*A*S*H på Rotten Tomatoes
• (en) M*A*S*H på Metacritic
• CNN.com artikkel om Alan Alda og hans favorittepisoder
• Best Care Anywhere – Fan Site w/ Episode Guides, Memorable Moments