I dagens verden er Lőrinc Schlauch et tema som har fått stor betydning og relevans på alle områder av dagliglivet. Fra det personlige, gjennom det faglige, til det sosiale, har Lőrinc Schlauch blitt et interessepunkt og konstant debatt. Dens innvirkning har blitt spesielt oppfattet i forskjellige aspekter, og genererer motstridende meninger, teorier og forskning som søker å fullt ut forstå dens innflytelse på dagens samfunn. I denne artikkelen skal vi ta for oss de forskjellige aspektene ved Lőrinc Schlauch, og utforske dens betydning, implikasjoner og mulige veier for dens fremtidige utvikling.
Lőrinc Schlauch | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. mars 1824![]() Arad | ||
Død | 10. juli 1902[1]![]() Oradea[2] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1847–), diakon (1847–), katolsk biskop (1873–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Central seminary (Budapest) (–1846)[3] | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Lőrinc Schlauch (født 27. mars 1824 i Uj-Arad i Østerrike-Ungarn, død 10. juli 1902 i Nagyvárad i Ungarn, nå i Romania) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var biskop av Nagyvárad 1887–1903.
Han ble kreert til kardinal av pave Leo XIII i 1893, med San Girolamo degli Schiavoni som tittelkirke.
Hans episkopalgenealogi er: