I dagens verden har Lytton Strachey blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Lytton Strachey blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Siden starten har Lytton Strachey skapt lidenskapelig debatt og har vært gjenstand for intense studier og forskning. Uten tvil er Lytton Strachey et mangefasettert emne som dekker et bredt spekter av aspekter, og som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dets sanne omfang og mening i dagens verden.
Lytton Strachey | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. mars 1880[1][2][3][4]![]() London | ||
Død | 21. jan. 1932[1][2][3][4]![]() Berkshire | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, kunstmaler, skribent, litteraturkritiker, biograf | ||
Utdannet ved | Trinity College (–1905)[5] University of Liverpool[6] Abbotsholme School | ||
Partner(e) | Duncan Grant[7] Roger Senhouse[7] Dora Carrington[7] | ||
Far | Richard Strachey[8][9][10] | ||
Mor | Jane Maria Strachey[8][9] | ||
Søsken | |||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Språk | Engelsk[11][12] | ||
Medlem av | Cambridge Apostles[13] | ||
Utmerkelser | James Tait Black Memorial Prize (1921) Chancellor's Gold Medal | ||
Periode | Bloomsbury-gruppen | ||
Giles Lytton Strachey (1880–1932) var en britisk biograf, kritiker og forfatter.
Strachey studerte ved University of Cambridges Trinity College fra 1899 til 1905. Gjennom vennskap med John Maynard Keynes, Leonard Woolf, E.M. Forster og Clive Bell kom han i kontakt med Bloomsbury Group og ble et sentralt medlem i denne kretsen av intellektuelle briter.
Fra 1904 til 1914 skrev Strachey bok- og teaterkritikker for magasinet The Spectator, publiserte poesi og skrev det innflytelsesrike litteraturkritiske verket Landmarks in French Literature (1912). Hans største suksess var Eminent Victorians (1918), en samling kortbiografier over fire viktorianske «helter». Med en karakteristisk sarkasme avkledde han deres menneskelige svakheter og viste fram det han så som hykleri i viktoriansk moral. Queen Victoria (1921) er holdt i samme stil.
Med karakteren Viscount Risley reiste E.M. Forster et litterært minnesmerke over Strachey i romanen Maurice. Stracheys uvanlige forhold til maleren Dora Carrington ble framstilt i filmen Carrington (1995), med Jonathan Pryce som Strachey og Emma Thompson som Carrington.
(en) Lytton Strachey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons