Velkommen til artikkelen om Ludvig Nessa. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Ludvig Nessa, og utforske dens forskjellige aspekter, egenskaper og mulige bruksområder. Gjennom denne artikkelen vil vi lære mer om Ludvig Nessa, dens betydning i dag, samt dens mulige innflytelse på forskjellige områder. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, vil vi legge ut på en oppdagelsesreise om Ludvig Nessa, med sikte på å bedre forstå dens innvirkning på hverdagen vår. Så gjør deg klar til å dykke ned i dybden av Ludvig Nessa og oppdag alle fasettene som dette temaet har å tilby oss.
Ludvig Nessa | |||
---|---|---|---|
Født | 11. des. 1949![]() Jørpeland | ||
Beskjeftigelse | Prest, abortmotstander ![]() | ||
Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
Nasjonalitet | Norge |
Ludvig Nessa (født 11. desember 1949 i Jørpeland) er en norsk kristenkonservativ aktivist og tidligere prest i Den norske kirke som siden 1980-årene har markert seg som en av de sterkeste motstanderne av selvbestemt abort i Norge. Han hadde et tett samarbeid med abortmotstanderen Børre Knudsen (1937–2014) som han gjennomførte flere protestaksjoner med.
Nessa studerte teologi ved Menighetsfakultetet. Han tok teologisk embetseksamen i 1976 og ble ferdig med praktikum i 1977. Deretter tok han et friår. Under denne tiden tilbrakte han blant annet et halvt år i kibbutz i Israel og i Francis Schaeffer-senteret L'Abri i London.[1] Han hadde deretter et kortvarig vikariat ved Ytre Sogn prosti før han arbeidet i Sjømannskirken i Hamburg. I 1979 ble han utnevnt til residerende kapellan i Borge prestegjeld i Borg bispedømme.[1]
Nessa er ugift og har ingen barn.
Sammen med den kjente abortmotstanderen Børre Knudsen gjennomførte Nessa i 1980- og 1990-årene en rekke omstridte aksjoner mot abortloven. Aksjonsformene bestod av salmesang og bønn ved gynekologiske sykehusavdelinger, en symbolsk «fosterbegravelse» og små plastdukker innsmurt i ketsjup som visuelle virkemidler.[2] Aksjonsformene vakte harme hos mange og ble ansett som såpass ytterliggående at han flere ganger ble stanset av politiet og bøtelagt. Han nektet imidlertid å betale disse, noe som i 1999 resulterte i en fengselsstraff på 50 dager.[3] Aksjonsformene hans førte også til mye strid innad i Den norske kirke, og i 1991 ble en avskjedigelsessak mot ham avgjort av Høyesterett.[1] Han ble også kastet ut av presteboligen og har siden vært registrert som person uten fast bosted.[4]
Nessa har også vært partipolitisk aktiv og har representert partiet Abort-motstanderne siden de første gang stilte til valg i 2005.[5]
På 2000-tallet tonet han ned de mest ekstreme aksjonsformene, men han var fremdeles aktiv i kampen mot abort. I 2001 offentliggjorde han en liste over norske abortleger på Internett.[6] Under valgkampen for Abort-motstanderne kjørte han rundt med en lastebil påklistret store grafiske bilder av aborterte fostre.[7] I 2010 grep politiet inn da han iverksatte en aksjon på kvinneklinikken ved Haukeland sykehus. Dette var hans første aksjon på over ti år, men mindre dramatisk enn de foregående.[8] I 2012 gikk han ut og sa at Terrorangrepene i Norge 2011 «kan ha vært en konsekvens av norsk abortpolitikk».[9] Han viste til at han gjentatte ganger hadde lyst regjeringsbyggene i bann under demonstrasjoner mot abort.[9]
Etter tiden som prest i Statskirken gikk han med i Strandebarm prosti sammen med blant annet Børre Knudsen. Han har senere vært tilknyttet Karmel menighet i Fredrikstad. Fra 2014 fikk han fast sendetid på den kristne TV-kanalen Visjon Norge etter at Ulf Ekman hadde blitt tatt av sendeskjemaet etter anklager om kjetteri.[10]
Nessa har også markert seg som en motstander av feminismen og har blant annet uttalt at den har kostet flere menneskeliv enn nazismen og kommunismen til sammen.[11]
Han har flere ganger omtalt homofilt samliv som «perverst og naturstridig».[12][13]
I de senere år har han også kommet med harde utfall mot islam og det han ser på som islams innflytelse i Norge.[14][15] Han har videre uttrykt tvil om hvorvidt muslimer vil tilpasse seg norske forhold og påstått at deres lojalitet er sterkere til islam enn til Norge.[15] Han har også hatt en viss aktivisme tilknyttet dette og i 2010 tok han til orde for å brenne Koranen.[14]