I artikkelen nedenfor vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Louise Qvam. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske de mange fasettene til Louise Qvam og oppdage hvordan den har påvirket ulike aspekter av hverdagen. Gjennom denne detaljerte analysen håper vi å gi et komplett og berikende innblikk i Louise Qvam, slik at leserne våre kan forstå dens betydning og relevans i dagens verden.
Louise Qvam | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. mars 1866![]() Steinkjer | ||
Død | 24. jan. 1944![]() | ||
Beskjeftigelse | Lege, kvinnesaksforkjemper, bistandsarbeider, stemmerettsforkjemper ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Ole Anton Qvam | ||
Mor | Fredrikke Marie Qvam | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Diskusjonsforeningen Skuld Norsk Kvinnesaksforening Landskvindestemmeretsforeningen Norske Kvinners Sanitetsforening | ||
Louise Gram Qvam (født 4. mars 1866 på By i Egge, død 24. januar 1944) var en norsk lege og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av Norges første kvinnelige leger og en sentral forkjemper for kvinners stemmerett.
Hun var datter av Venstre-leder og statsminister Ole Anton Qvam og kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam. Hun tok examen artium i 1885, som en av de første kvinnene.
Hun var en av de fire første kvinnene som begynte på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet rundt 1887/88;[1] hun ble cand.med. i 1897. Hun var turnuskandidat ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling, vikarierende kandidat ved Trondheim sykehus og vikar for kommunelegen i Kvæfjord. Hun hadde deretter opphold i Berlin og Stockholm der hun utdannet seg i kvinnesykdommer. Deretter dro hun tilbake til hjembygda, der hun hadde en privat legepraksis frem til begynnelsen av 1920-årene. Sammen med moren drev hun også familiens storgård Gjævran.[2]
Hun var aktiv i kampen for kvinners stemmerett og var medlem av Diskusjonsforeningen Skuld og landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening og Landskvindestemmeretsforeningen. I 1898 og 1903 leverte hun forslag til Stortinget om stemmerett for kvinner.[2] Hun var også aktiv i Norske Kvinners Sanitetsforening.