Gjævran gård
I våre dager er Gjævran gård et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Gjævran gård blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Gjævran gård vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Gjævran gård generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Gjævran gård og dens innvirkning på miljøet vårt.
| Gjævran Gård | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Gjævran Gård 64°01′57″N 11°27′24″Ø | |||
Gjævran gård (eller Gjevran) er en gård på Egge nord i Trøndelag.[1] Den ligger 5 km nordvest for Steinkjer sentrum.
Gården nevnes i tiendepengeskatten i 1521 og var da eid av Reins kloster. Fra midten av 1700-tallet var den eid av Lyng-slekten, sist ved Peder Rasmus Lyng. Den ble i 1863 kjøpt av Ole Anton Qvam og bosatt av ham i 1873. Fra 1894 til 1898 var gården sete for fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[2]
Navnet Gjævran kan komme av at den nærtliggende Lundelva kan ha hatt navnet Get, Gefar/Gefrain. Området har antagelig vært bebodd siden steinalderen. Funn fra yngre jernalder er gjort nord for gården, ved Gjævranmarka (sverd, tre gravhauger og en langgrav).
Referanser
- ^ Taraldsen, N. (1932). Gårdshistorie for Kvam, Stod og Egge herreder: Kvam og Følling sogne. Kvam: Eget forlag. s. 275.
- ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1958. s. 307.