Lockheed A-12
Nå for tiden er Lockheed A-12 et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn eller dens innvirkning på menneskers daglige liv, har Lockheed A-12 vært gjenstand for debatt og studier på ulike områder. Fra det akademiske feltet til næringslivet har Lockheed A-12 vist seg å være et element av stor betydning som har generert ulike meninger og standpunkter. I denne artikkelen vil vi videre utforske virkningen av Lockheed A-12 på livene våre, analysere implikasjonene og diskutere fremtidsutsikter for dette emnet. Uten tvil er Lockheed A-12 et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli analysert nøye.
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Lockheed A-12 var et amerikansk rekognoseringsfly som ble bygd for Central Intelligence Agency (CIA) av Lockheed Corporations Skunk Works, basert på konstruksjonen til Clarence L. Johnson. Flyet fikk benevnelsen A-12, det tolvte i serien av interne konstruksjonsbestrebelser for «Archangel», flyets interne kodenavn. Det konkurrerte i CIAs «Oxcart»-program mot Convair Kingfish forslaget i 1959, og vant av flere grunner.
CIAs representanter favoriserte opprinnelig Convairs konstruksjon for dets mindre radarmålytelse, men spesifikasjonene for A-12 var litt bedre og den prosjekterte kostnad var mye mindre. Convairs arbeid med Convair B-58 Hustler hadde vært belemret med forsinkelser og kostnadsoverskridelser, mens Lockheed hadde produsert rekognoseringsflyet Lockheed U-2 innenfor tidsfrister og budsjetter. I tillegg hadde Lockheed erfaringer med å drive «sorte budsjetter»[1]
Referanser
- ^ Robarge, David. «Archangel: CIA's Supersonic A-12 Reconnaissance Aircraft - From Drawing Board to Factory Floor». Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 29. april 2017. Besøkt 27. september 2017.