I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Liv Nordhaug, som har fått stor aktualitet de siste årene. Liv Nordhaug er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker innen ulike felt, fra akademikere til profesjonelle, på grunn av dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Liv Nordhaug vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og demonstrert dens betydning i ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Liv Nordhaugs verden, utforske dens forskjellige fasetter, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn.
Liv Nordhaug | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1926[1]![]() Bjorli | ||
Død | 3. juli 2002![]() | ||
Beskjeftigelse | Lærer, skribent ![]() | ||
Ektefelle | Ole Nordhaug | ||
Barn | Halvor Nordhaug | ||
Nasjonalitet | Norge |
Liv Eldbjørg Nordhaug (født Dahl 12. januar 1926 i Bjorli ved Lesja, død 3. juli 2002) var en norsk lærer og salmedikter.[2]
Liv Nordhaug vokste opp på Strinda i Trondheim og utdannet seg til lærer. I 1951 giftet hun seg med senere biskop i Møre bispedømme Ole Nordhaug. Hun hadde en rekke tillitsverv i samfunn og kirkeliv. Blant annet var hun styremedlem i Norsk utviklingshjelp, Norske Kvinners Nasjonalråd og Kringkastingsrådet. Hun var også den første kvinnen som ble bispdømmerådsleder, i Borg bispedømme, og var medlem av Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Kirkens Nødhjelps representantskap og Det teologiske menighetsfakultets forstanderskap. Nordhaug var norsk delegat ved Kirkenes verdensråds konferanse i Vancouver.
Liv Nordhaug hadde et omfattende forfatterskap, blant annet kristen oppbyggelig litteratur, barnebøker og diktsamlinger. «Herre, du kalte disipler» (NoS 686), «Har vi sten i våre hender» (NoS 709) og «Herre, jeg vil gjerne takke» (NoS 717) er noen av de mest kjente, blant hennes mange salmer.
Nordhaug var mor til Halvor Nordhaug, biskop emeritus i Bjørgvin bispedømme.