Limerick (poesi)

I den følgende artikkelen vil Limerick (poesi) bli behandlet fra ulike perspektiver for å gi en omfattende og detaljert analyse av temaet. Dens opprinnelse, utvikling, innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner vil bli utforsket. Gjennom disse sidene vil vi søke å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av Limerick (poesi), belyse dens mest relevante aspekter og gi en klar og objektiv oversikt. Uten tvil vil denne artikkelen tjene som en kilde til kunnskap og refleksjon for de som er interessert i å gå inn i Limerick (poesi)-verdenen.

En limerick på en husvegg i Limerick.
Illustrasjon og tekst fra Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («En nonsensbok») fra 1846 som gjorde limerickformen særlig populær:
There was an Old Man with a beard,
Who said: "It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen,
four Larks and a Wren,
Have all built their nests in my beard.

En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer med en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret aabba.

Form

En limerick skal være på fem linjer hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, med stedsnavnet sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og iblant grovt.

Eksempel på norsk

Et eksempel på norsk kan være vinnerlimericken i en konkurranse der en tilleggsregel var at diktet måtte inkludere navnet på et vaskemiddel som het Unik:

Ei arbeidssky kone frå Vetti,
Ho laga kun mat utan fett i.
Men ho flytta til Vik
Og oppdaga Unik;
No lagar ho tilmed spaghetti.

Et annet :

Han ønsket en fremtid i media
men sjansene, si meg hvor ble de av?
Det ble slett ikke lett
så han fikk rett og slett
debutere på Norsk Wikipedia!

Eksempler på engelsk

En amerikansk limerick fra 1910 av Dixon Lanier Merritt er velkjent:

A wonderful bird is the pelican,
his bill will hold more than his belican.
He can take in his beak
enough food for a week
but I'm damned if I know how the helican![1]

Og fra en anonym samling:[2]

There was a young lady from Ryde
who ate some green apples and died.
The apples fermented
inside the lamented,
and made cider inside her inside.
There once was a person from Lyme
who married three wives at a time.
When asked, «Why a third?»
He replied, «One's absurd,
and bigamy, sir, is a crime!»

Historikk

Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. Betegnelsen «limerick» er først dokumentert i England i 1898 (New English Dictionary) og i USA i 1902,[3] og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.

For mange nordmenn er limericker synonymt med mangeårig sportskommentator Jon Herwig Carlsen. Han leste stadig opp limericker på sendingene på NRK. Limerickene var ofte skrevet og sendt inn av Per «Nordigarden» Nørgaard Sørensen. Et eksempel fra OL i Vancouver 2010:

Det ble nok et stafettgull i år.
Gutta klarte det ikke i går,
men et stort øyeblikk
den gang jentene gikk
inn til noe som knapt annet slår!!

Referanser

  1. ^ Limerick om pelikanen
  2. ^ Engelske limericks
  3. ^ Loomis, C. Grant (1963) Western Folklore, Vol. 22, No. 3 (Jul., 1963), pp. 153-157

Eksterne lenker

  • Limerick; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)