I den følgende artikkelen vil Limerick (poesi) bli behandlet fra ulike perspektiver for å gi en omfattende og detaljert analyse av temaet. Dens opprinnelse, utvikling, innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner vil bli utforsket. Gjennom disse sidene vil vi søke å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av Limerick (poesi), belyse dens mest relevante aspekter og gi en klar og objektiv oversikt. Uten tvil vil denne artikkelen tjene som en kilde til kunnskap og refleksjon for de som er interessert i å gå inn i Limerick (poesi)-verdenen.
En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer med en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret aabba.
En limerick skal være på fem linjer hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, med stedsnavnet sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og iblant grovt.
Et eksempel på norsk kan være vinnerlimericken i en konkurranse der en tilleggsregel var at diktet måtte inkludere navnet på et vaskemiddel som het Unik:
Et annet :
En amerikansk limerick fra 1910 av Dixon Lanier Merritt er velkjent:
Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. Betegnelsen «limerick» er først dokumentert i England i 1898 (New English Dictionary) og i USA i 1902,[3] og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.
For mange nordmenn er limericker synonymt med mangeårig sportskommentator Jon Herwig Carlsen. Han leste stadig opp limericker på sendingene på NRK. Limerickene var ofte skrevet og sendt inn av Per «Nordigarden» Nørgaard Sørensen. Et eksempel fra OL i Vancouver 2010: