Ligge i grønne enger

I denne artikkelen vil temaet Ligge i grønne enger bli tatt opp, som har vakt stor interesse på ulike områder. Ligge i grønne enger er et tema som har skapt debatt og diskusjon i dagens samfunn, og dets relevans har vært økende de siste årene. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å analysere ulike aspekter knyttet til Ligge i grønne enger, og gi et omfattende syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil forskjellige perspektiver og meninger bli utforsket for å forstå viktigheten av Ligge i grønne enger i dag.

Ligge i grønne enger er en roman av Anne B. Ragde. Den inngår som siste bok i den såkalte Neshov-trilogien, om livet og menneskene på og rundt gården Neshov på Byneset utenfor Trondheim. Den er oppfølgeren til romanene Berlinerpoplene og Eremittkrepsene.

Dramatisering for teater

I likhet med forestillingen «Berlinerpoplene» (basert på de to første bøkene i serien), er også «Ligge i grønne enger» blitt satt opp på Trøndelag Teater. Dramatisering og regi var ved teatersjef Otto Homlung Stykket hadde premiere 9. september, 2008

Rollebesetning

Kritikker

Oppsetningen fikk blandede kritikker.[1][2]

Premieren på Trøndelag Teater var ingen stor opplevelse. Regi og manus må ta ansvaret. Skuespillerne var utvilsomt gode.

NRK

Heldigvis er mye av den genuine Ragde-humoren på plass og fint formidlet i Otto Homlungs dramatisering og regi. Det gir noe av den gode følelsen, opplevelsen av å kunne ligge i grønne enger innimellom de opprivende slektsscenene. Mer savnet er de poetiske pausene, selv om de finnes - i de følsomme møtene mellom Torunn og avløseren Kai-Roger (ektheten selv i Pål Christian Eggens skikkelse)

Adresseavisen

Utgivelser

Referanser

  1. ^ Svak teaterpremiere – NRK Trøndelag – NRK Nyheter. Besøkt 03.10.2008.
  2. ^ «Sikker innsikt – ujevnt drama. adressa.no. Besøkt 03.10.2008.». Arkivert fra originalen 25. september 2008. Besøkt 3. oktober 2008. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata