I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jakob Margido Esp. Enten vi utforsker livet til en bemerkelsesverdig skikkelse, undersøker en historisk begivenhet eller dykker ned i et aktuelt emne, er Jakob Margido Esp et emne som fascinerer og fascinerer mennesker i alle aldre og bakgrunner. Gjennom disse sidene vil vi oppdage de mange fasettene til Jakob Margido Esp og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, inviterer Jakob Margido Esp oss til å reflektere, lære og stille spørsmål ved miljøet vårt. Så gjør deg klar til å ta et dypdykk inn i Jakob Margido Esps verden og oppdag alt dette temaet har å tilby.
Jakob Margido Esp | |||
---|---|---|---|
Født | 7. juni 1943[1]![]() Byneset[1] | ||
Død | 12. des. 2023[2]![]() Gran Canaria[2] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, aktivist innen mental helse ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1999) Leonardstatuetten (2008) Trondheim kommunes kulturpris (2011) Tabuprisen (1995) | ||
IMDb | IMDb |
Jakob Margido Esp (1943–2023) var en norsk skuespiller som var ansatt ved Trøndelag Teater i en årrekke. Han er blant annet kjent for sin drag-rolle som fru Flettfrid Andrésen.[3][4] Han deltok også i en rekke humoristiske kabareter.
Esp hadde teaterutdannelse fra Trøndelag Teaters treårige elevskole 1961–1964 og spilte deretter ved Nationaltheatret, Rogaland teater 1969–1972 og Riksteatret. I 1972 ble han på ny tilknyttet Trøndelag Teater. På 1970-tallet hadde han roller som Estragon i Becketts Mens vi venter på Godot, Trigorin i Tsjekhovs Måken samt medvirket i Dario Fo-oppsetningen Vi betaler itj! På 1980-tallet var hans oppgaver ved teatret i stor grad knyttet til kabaret. Han ble samme tiår landskjent som den frittalende «Flettfrid Andresen». På slutten av 1990-tallet var han, sammen med Helle Ottesen og Svein Wickstrøm, aktuell i kabareten Store lille Otto, som var satt sammen av sangtekster skrevet av Otto Nielsen; kabareten ble også tatt opp av NRK og satt sammen til et kortere TV-program som ble vist på fjernsyn flere ganger.[5] I 2002 hadde han suksess med stykket Espresso, basert på tekster han hadde forfattet selv. Forestillingen turnerte året etter med Riksteatret I 2006 var hadde han rollen som den tafatte bonden Tormod i Berlinerpoplene, basert på en bok av Anne B. Ragde. Han var samme år aktuell med enmannsforestillingen Nu går det over egg og stokk, som han selv hadde skrevet manuset til. I 2007 var han aktuell i rollen som far til Markus i Klaus Hagerups musikal Markus og Julie. I 2008 spilte han Tormod i Trøndelag Teaters oppsetning av Ligge i grønne enger.
Esp hadde også verv i Norsk Skuespillerforbund og ved teateret. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund.[6]
Han døde 80 år gammel, 12. desember 2023 på Gran Canaria, etter å ha fått et illebefinnende mens han var på svømmetur, og blitt liggende to uker i kunstig koma.[3]
Esp skapte figuren Flettfrid Andrésen, som debuterte i Nitimen den 2. september 1983. Flettfrid Andrésen var en fiktiv overklassedame fra Øvre Singsaker i Trondheim, og en karikatur av «Trånhjems bedrestillede fruer». Fruen hadde sine glansdager på 1980- og 1990-tallet, hvor hun periodevis var gjenganger i NRK.
I 1999 skapte Esp figuren Sivert Kvaksvik, en noe tafatt pensjonist fra Byneset. Figuren ble imidlertid ikke like fremtredende som det Flettfrid var. Det vakte imidlertid bestyrtelse hos enkelte da figuren i et underholdningsstunt, i forbindelse med kommunevalget i 1999, spekulerte på om det var Kjell Magne Bondevik som var far til statsråd Marit Arnstads barn. Stuntet medførte at KrF-politikeren Einy Rendal Elgsæther nektet å være med i en valgdebatt der Esps rollefigur skulle underholde.[7]
I 1991 gikk Esp inn i en personlig krise som endte med innleggelse på et psykiatrisk sykehus. Etter å ha kommet seg gjennom denne krisen, valgte han å dele sine erfaringer med offentligheten. I flere år reiste han rundt og holdt foredrag om sine egne erfaringer, og også om humor og helse. I 1993 ga han ut boken Hvis du kommer langt nok ut.[6][8][9] I 1995 fikk han Tabuprisen for sitt opplysningsarbeid vedrørende psykiske helseproblemer.[6] Han var også medlem av den regjeringsoppnevnte Verdikommisjonen, som virket i perioden 1998–2001.[6]