Vestgermanske språk
De vestgermanske språkene er en undergruppe av de germanske språkene. Det inkluderer blant annet engelsk, tysk, jiddisch, nedertysk, nederlandsk, afrikaans og frisisk. De to andre av de tre tradisjonelle grenene til de germanske språkene er de norrøne germanske språkene og de østgermanske språkene.
Mellom årene 200 og 500 i det vestgermanske Europa ville det blitt talt et sett med dialektale varianter, samlet kjent som protovestgermansk , som ville ha hatt en høy grad av gjensidig forståelighet og hvis diversifisering ville gitt opphav til de vestgermanske språkene .
Historikk
Det vestlige og sørlige området av dagens Tyskland var i hendene på de keltiske stammene frem til de germanske folkenes ankomst som et resultat av de store folkevandringene, blant hvilke de viktigste var germanerne og kimbriske mellom årene. 120 og 116 f.Kr. C. rundt år 100 d. C. på Tacitus tid . Tyskerne hadde allerede slått seg ned på bredden av Rhinen og Donau og hadde delt seg i tre store grupper bestående av forskjellige stammer. Navn vil senere bli gitt til disse gruppene: frankere , saksere og suebier , men romerske historikere kaller dem Istveones, Ingueones og (H)erminones.
Vestgermansk underavdeling
Maurer foreslo en inndeling av de germanske språkene i fem undergrupper. Vestgermansk ville bestå av tre av disse undergruppene:
- Nordsjøgermansk ( anglo -frisisk gruppe ):
- Gammelengelsk: Kentic, Saxon og Anglic
- gammel frysk
- Rhin-Wesergermansk ( nedregermansk gruppe ):
- Gammel lavfrankisk
- gammel sakser
- Elbe germansk ( høygermansk gruppe ):
- Gammelhøytysk: frankisk, schwabisk, alemannisk, bayersk
- Lombardisk (usikker)
Vanlige funksjoner
Et fellestrekk for all gammelvestgermansk ville ha vært forvirringen i både entall og flertall av nominativ- og akkusativformene , som i de to andre grenene av den germanske underfamilien hadde differensierte former. Et annet kjennetegn er eksistensen av differensierte instrumentelle kasusformer i en del av vestgermansk. Sammenligning av bøyningen av *wulfaz 'ulv' i gammelengelsk , gammelsaksisk og gammelhøytysk viser den nominativ-akkusative reduksjonen i vestgermansk, og eksistensen av instrumentelle former i noen av vestgermansk:
| vestgermansk | nordgermansk | østgermansk | PROTO-GERMANISK | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| entall | Gammel engelsk (GMN) |
gammel sakser (Gelb) |
Gammelhøytysk (GRW) |
gammelnorsk (GN) |
Gotisk (St G) | |
| Nominativ | wulf | wulf | ulv | ulfr | wulfs | *wulfaz |
| Akkusativ | wulf | wulf | ulv | wow | wulf | *wulfan |
| Genitiv | wulfes | vil | ulver | ulfs | ulver | *ulver |
| Dativ | wulf | ville | ulv | ulfi | wulfa | *wulfai |
| Instrumental | wulf | ville du | wolfu | ____ | ____ | *wulfo |
| flertall | ||||||
| Nominativ | wulfa | wulƀos | ulv | ulfar | wulfos | *wulfōs |
| Akkusativ | wulfa | wulƀos | ulv | ulfa | wulfans | *wulfans |
| Genitiv | wulfa | vil | ulv | ulfa | wulfē | *wulfō̃n |
| Dat.-Instr. | wulfum | wulƀum | wolfum | ulfom | wulfam | *wulfam- |
Referanse
Bibliografi
- Maurer, Friedrich: Nordgermanen und Alemannen - Studien zur germanischen und frühdeutschen Sprachgeschichte, Stammes- und Volkskunde - 3., überarb. og erw. Aufl. - Bern: Francke, 1952. 187 S. (Bibliotheca Germanica, 3); Quelle der Grafik, erste Auflage 1942
- Wiesinger, Peter: Schreibung und Aussprache im älteren Frühneuhochdeutschen: zum Verhältnis von Graphem - Phonem - Phon am bairisch-österreichischen Beispiel av Andreas Kurzmann um 1400 . Berlin, New York: de Gruyter, 1996, 265 S. ISBN 3-11-013727-5 (Studia linguistica Germanica, 42); online lesen hos Google Books
- Euler, Wolfram : Die Herausbildung von Übergangsdialekten und Sprachgrenzen - Überlegungen am Beispiel des Westgermanischen und Nordischen . Innsbruck: Inst. für Sprachen u. Litteratur d. Univ. Innsbruck, Abt. Sprachwiss., 2002. 57 S. ISBN 3-85124-687-X
- Schmidt, Wilhelm: Geschichte der deutschen Sprache, Ein Lehrbuch für das germanistische Studium , 10. Auflage, S. 489, Stuttgart: S. Hirzel Verlag (2007) ISBN 3-7776-1432-7
- König Werner, dtv-Atlas Deutsche Sprache , 14. Auflage, München: dtv (2004), basierend auf der 1. Auflage von 1978, ISBN 3-423-03025-9
- Sonderegger, Stefan: Althochdeutsche Sprache und Literatur - eine Einführung in das älteste Deutsch ; Darstellung og grammatikk. 3., duchges. eller. wesentl. erw. Aufl. - Berlin (ua): de Gruyter, 2003, 390 S. ISBN 3-11-017288-7
- Niebaum, Hermann: Einführung in die Dialektologie des Deutschen / Hermann Niebaum; Jürgen Macha. - 2., neubearb. Aufl. - Tübingen: Niemeyer, 2006. - XVII, 256 S.. ISBN 978-3-484-26037-5 (Germanistische Arbeitshefte, 37)
- Weddige, Hilkert: Mittelhochdeutsch-eine Einführung. 6. Aufl. - München: Beck, 2004. - XII, 210 S. ISBN 3-406-45744-4
- Edwards, Cyril: Begynnelsen av tysk litteratur - komparative og tverrfaglige tilnærminger til gammelhøytysk - 1. publ. - Rochester, NY: Camden House, 2002 - XVIII, 197 S. ISBN 1-57113-235-X . - (Studier i tysk litteratur, lingvistikk og kultur);
-->vergleiche dazu auch die kritische Rezension av Christoph Lorey, University of New Brunswick/Kanada: Review of Cyril Edwards: The Beginnings of German Literature
Eksterne lenker
Wikimedia Commons er vert for en mediekategori for vestgermanske språk .- Sammenligning av germanske grener
