Latens
I denne artikkelen vil vi utforske spørsmålet om Latens fra et flerdimensjonalt perspektiv, analysere dets implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Latens er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, aktivister, statlige institusjoner og samfunnet generelt, på grunn av dets relevans i den aktuelle konteksten. Gjennom en dyp analyse tar vi sikte på å gi en omfattende visjon av Latens, som tar for seg dets mest relevante aspekter, dets forbindelser med andre fenomener og dets potensielle innvirkning på forskjellige områder. Med det formål å berike debatten rundt Latens, har denne artikkelen som mål å tilby en helhetlig visjon som inviterer til refleksjon og konstruktiv dialog.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Latens (engelsk latency) er et mål på en tidsforsinkelse i et system, og kan ha forskjellige betydninger i forskjellige systemkontekster.
Kommunikasjonslatens
I pakkesvitsjede nettverk
I pakkesvitsjede nettverk som internett anvendes latens som regel om den tiden det tar fra en pakke sendes til en får automatisk svar (Round-trip time). Dette måles vanligvis i millisekunder. Slik latens kan måles med programmet ping. Typisk er latensen et par millisekunder i lokale nettverk, et par titalls millisekunder mellom datamaskiner i samme land, og et par hundretalls millisekunder mellom datamaskiner i forskjellige verdensdeler.
Fiberoptiske kabler
Fiberoptiske kabler har svært lav latens, siden signaler overføres med lysfart. Brytningsindeksen til fiberoptiske kabler er omtrent 1.5 (3/2), som betyr at lysfarten i fiberoptiske kabler er omtrent 2/3 av lysfarten i vakuum. Siden lysfarten i vakuum er omtrent 300 km/ms, er lysfarten i fiberoptiske kabler omtrent 200 km/ms. For en distanse på 6000 km (et lavt anslag for kabellengden mellom London og New York), er dermed den teoretiske minimumslatensen (Round-trip time) lik 6000 km / 200 km/ms · 2 = 60 ms.
Satellittkommunikasjon
Kommunikasjonssatellitter befinner seg i gjennomsnitt omtrent 36 000 km over havoverflaten i geostasjonær eller geosynkron bane, som innebærer at signaler må reise 72 000 km mellom sender og mottaker. Dette innebærer en minste tur-retur tid på omtrent 72000 km / 300 km/ms · 2 = 480 ms. Dette innebærer imidlertid at både sender og mottaker befinner seg rett under satellitten. Som regel er derfor avstanden signalene må reise enda lengre, og i praksis kommer i tillegg latens forbundet med nettverk på begge sider av satellittkommunikasjonspunktene. Praktisk tur-retur tid på over 1 s er ikke uvanlig.