Geostasjonær bane
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Geostasjonær bane. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Geostasjonær bane spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, og påvirket kultur, teknologi og måten vi forholder oss til hverandre på. Gjennom historien har Geostasjonær bane vært gjenstand for studier og debatt, skapt motstridende meninger og vekket nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med denne artikkelen vil vi søke å belyse de mest relevante aspektene ved Geostasjonær bane, analysere dens betydning og implikasjonene den har på våre daglige liv.
En geostasjonær bane eller geostasjonær jordbane (GEO) er en sirkulær bane ca. 35 786 km direkte over jordas ekvator. Ethvert objekt i banen roterer om jorda i samme retning som jordas egen rotasjon om sin akse og har en omløpstid som tilsvarer jordrotasjonen (23 timer, 56 minutter og 4,1 sekunder, eller ett siderisk døgn). Sett fra jordoverflata vil en satellitt i geostasjonær bane synes å stå stille på samme punkt på himmelen.
Geostasjonære baner er nyttige fordi de plasserer satellitten stasjonært med hensyn til et fast punkt på den roterende jorda. Man kan da rette en antenne i en bestemt retning for å få kontakt med satellitten.
Geostasjonær bane er et spesialtilfelle av geosynkron bane. En satellitt i geosynkron bane vil ha omløpstid på nøyaktig ett (siderisk) døgn, men banen er elliptisk, ikke nødvendigvis sirkulær. Banen er heller ikke nødvendigvis i jordens ekvatorialplan.
Den britiske science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke gjorde ideen om kommunikasjonssatellitter i geostasjonær bane allment kjent gjennom sin detaljerte beskrivelse i artikkelen "Extra-Terrestrial Relays - Can Rocket Stations Give Worldwide Radio Coverage?"[1], publisert i elektronikkmagasinet Wireless World i 1945.[2] Dette gjør at geostasjonær bane av og til omtales som «Clarke-banen» (engelsk: "The Clarke Orbit" eller "The Clarke Belt").[3]