Landhevning

Temaet Landhevning har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Gjennom årene har den fått økende betydning på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de ulike fasettene til Landhevning og dens innvirkning på hverdagen. Fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner, vil vi analysere i detalj hvordan Landhevning har formet vår verden og fortsetter å være gjenstand for studier og interesse. Denne omfattende analysen vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Landhevning og dens relevans i samtiden.

Dette skiltet i Åbo viser havnivået i år 2 000 BCE.
Store deler av Finland er tidligere havbunn og skjærgård. Illustrasjonen viser havnivået straks etter siste istid. Isbreen over Norden var tykkest i Bottenvika, og landhevningen er derfor også størst der.

Landhevning er en heving av jordskorpen i forhold til havnivået. Dette kan komma av ulike grunner.

  • Postglasial landhevning: I områder som var dekket av innlandsis i istiden, blant annet Norden og Canada, får man postglasial landhevning.
  • Tektonisk landhevning: I andre områder, der jordskorpeplatene møtes, får man tektonisk landhevning. Bevegelsene til jordskorpen kalles isostasi.
  • Eustasi: Nivået til havoverflaten relativt til jordoverflaten blir også påvirket av endringer i det totale volumet av vann i verdenshavene, og hvor mye vann som holdes borte fra verdenshavene fordi det er bundet i isbreer. Dette kalles eustasi. I Norden er forholdet mellom postglasial landhevning og eustasi en viktig problemstilling.

Se også