Verdenshav

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Verdenshav, et av de mest relevante aspektene i dagens samfunn. Verdenshav har fått stor betydning de siste årene på grunn av sin gjennomslagskraft på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Gjennom denne artikkelen vil de ulike fasettene til Verdenshav og dens innflytelse på våre daglige liv bli utforsket. De ulike perspektivene rundt Verdenshav vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil implikasjonene av Verdenshav i den nåværende konteksten, så vel som mulige fremtidige anslag, undersøkes. For å tilby en helhetlig visjon om Verdenshav, vil ulike tilnærminger og meninger bli vurdert, med det formål å gi en bred og objektiv visjon om dette temaet av stor relevans i dag.

Verdenshav er de store havene som skiller mellom verdensdelene.[1] Den internasjonale hydrografiske organisasjonen definerer og setter grenser mellom jordens havområder. Organisasjonen opererer med fire verdenshav: Atlanterhavet, Det indiske hav, Nordishavet og Stillehavet. Sørishavet regnes ikke som et eget hav på grunn av problemet med å avgjøre hvor langt nord det strekker seg. Men det er vanlig å si at Sørishavet omfatter havet rundt Antarktis nord til breddegraden 60 °S. Dermed snakker en gjerne om fem verdenshav, nemlig Atlanterhavet, Stillehavet, Indiahavet, Sørishavet og Polhavet.[2]

På engelsk brukes ordet «ocean» i betydningen verdenshav på norsk.[3] Det tilsvarende norske ordet osean brukes også en del,[4] men da helst i litterære sammenhenger.[5]

Se også

Referanser

  1. ^ (no) Verdenshav i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Barthel, Knut: (no) «Verdenshav» i Store norske leksikon (28. mars 2023)
  3. ^ Duxbury, Alyn C. og Cenedese, Claudia (14. juni 2024). «Encyclopedia Britannica». Ocean. Besøkt 6. september 2024. 
  4. ^ (no) «Osean» i Store norske leksikon
  5. ^ (no) Osean i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenker