I denne artikkelen vil vi utforske Lambertseter senter fra forskjellige vinkler, analysere dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens relevans i dag. Lambertseter senter er et tema som har vakt interesse blant eksperter og allmennheten, og har skapt debatter og spørsmål om dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger for å åpne et rom for refleksjon og læring rundt Lambertseter senter. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dagens samfunn, søker denne artikkelen å tilby en panoramisk visjon som inviterer til refleksjon og kritisk analyse.
Lambertseter senter | |||
---|---|---|---|
Lambertseter senter nord for Lambertseterveien, med påbygget helt til høyre | |||
Beliggenhet | |||
Adresse | Cecilie Thoresens vei 17-21 | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Lambertseter | ||
Sted | Oslo | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Kjøpesenter | ||
Eier(e) | OBOS | ||
Arkitekt | Hille Melbye Arkitekter | ||
Ferdigstilt | 2010 | ||
Bygningsdata | |||
Etasjer | 3 | ||
Rom | 82 butikker og servicefunksjoner[1] | ||
Kart | |||
![]() Lambertseter senter 59°52′23″N 10°48′42″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | https://www.lambertsetersenter.no/ | ||
Lambertseter senter er et kjøpesenter i drabantbyen Lambertseter, bygget av OBOS.
Opprinnelig var senteret delt over flere byggetrinn på begge sider av Lambertseterveien. I 2010 ble det åpnet et stort senter på nordsiden av veien, der de fleste butikkene, i tillegg Symra kino og Deichmanske bibliotek til fikk plass. Senteret har 700 parkeringsplasser og direkte atkomst til Lambertseter stasjon.
Den eldste delen av Lambertseter senter ble bygget i 1957 og var Norges andre kjøpesenter.[2] Dette senteret besto av et 20-talls butikker i en handlegate, som kunne minne om skomakergata, og en 13 etasjer høyblokk med deichmanske avdeling i kjelleren. Dette senteret fantes på sydsiden av Lambertseterveien.
I 1999 kom et påbygg på nordsiden av Lambertseterveien som utvidet senteret med omkring 10 butikker. Dette ble bygget ved siden av det første senteret. Dette påbygget ble bygget inn i det nye senteret.
Det andre senteret som ble bygget kom på sydsiden av Lambertseterveien. Dette bestod av omkring 40 butikker og kaféer samt helsesenter, legesenter og tannlege. Dette senteret var delvis utendørs og delvis innendørs.
Når planene for det nye senteret skulle gjennom bystyret var det bare RV og Venstre som sa nei til planene.
12. juni 2008 startet man rivingen av det første senteret vest for Lambertseterveien. Påbygget og Symra kino ble beholdt og bygget inn i et nytt og større senter. I byggeperioden ble prosjektet rangert som Oslos fjerde største. Senteret regner et kundegrunnlag på 45 000 innbyggere. 90 prosent av disse har måttet reise ut av bydelen for å handle.
I 2020 ble det bygget et helsehus på taket av senteret.[3]