I dagens verden har Lagtingsvalget på Færøyene 1980 blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Siden opprinnelsen har Lagtingsvalget på Færøyene 1980 skapt debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, både på personlig og faglig nivå. Dens innvirkning på det moderne samfunnet er ubestridelig, og dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, fra kultur og politikk til teknologi og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og perspektivene til Lagtingsvalget på Færøyene 1980, med sikte på å bedre forstå dens betydning og betydning i dagens verden.
Lagtingsvalget på Færøyene 1980 ble avholdt 8. november 1980. 23 273 stemmer ble talt opp.[1]
![]() | |||||
---|---|---|---|---|---|
Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
B – Sambandsflokkurin | 5 557 | 23.88 | 8 | 0 | |
C – Javnaðarflokkurin | 5 043 | 21.67 | 7 | –1 | |
E – Tjóðveldi | 4 415 | 18.97 | 6 | 0 | |
A – Fólkaflokkurin | 4 399 | 18.90 | 6 | 0 | |
D – Sjálvstýrisflokkurin | 1 953 | 8.39 | 3 | +1 | |
F – Færøyenes fremskritts- og fiskeriparti | 1 905 | 8.19 | 2 | 0 | |
Totalt | 23 272 | 100.00 | 32 | 0 | |
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 85.9 | ||||
Kilde: Árbók fyri Føroyar 2003 |