I dag er LKAB et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Med den stadige utviklingen av teknologi og globalisering har LKAB blitt et sentralt punkt for debatt og diskusjon på ulike områder. Fra det akademiske feltet, gjennom arbeidslivet, til den politiske sfæren, har LKAB generert en rekke refleksjoner og spørsmål som søker å forstå dens innvirkning på samtidens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til LKAB, analysere dens implikasjoner på ulike felt og tilby en omfattende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
LKAB | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Aktiebolag | ||
Svensk orgnr. | 556001-5835 | ||
Bransje | Gruvedrift | ||
Etablert | 1890 | ||
Eier(e) | Sveriges regjering | ||
Datterselskap | LKAB Malmtrafik | ||
Eierandel i | Kiruna Mine Bolagshotellet | ||
Hovedkontor | Luleå (1982–) (Sverige) | ||
Land | Sverige | ||
Produkt(er) | jernmalm | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
![]() LKAB 65°34′53″N 22°09′08″Ø |
LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag) er et svensk gruvedriftsselskap som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget. Selskapet er heleid av den svenske stat. Mesteparten av jernmalmen blir transportert med tog til Narvik i Norge, og skipes derfra ut til land over hele verden.
Den første kjente malmforekomsten dateres tilbake til 1660-årene. Mange skjønte at det lå store rikdommer i fjellene, men vanskelighetene var store ved å nyttiggjøre seg malmen, ikke minst å transportere den til nærmeste havn. I 1888 ble Malmbanan bygget mellom Luleå og Kiruna. LKAB ble stiftet 1890.
LKAB var fra først et privat selskap, noe som førte til en heftig debatt i Sveriges riksdag om hvorvidt staten skulle overta eller ikke. Mange mente at staten burde overta til «rikets beste», og denne mening sto også militæret for, da man der fryktet hva som kunne skje hvis utenlandske eiere la beslag på svenske naturressurser. LKAB ble til slutt (1907) et selskap hvor staten eide halvparten, med opsjon på å overta resten etter 50 år. Dette skjedde så i 1957, da selskapet ble helstatlig.
Etter initiativ fra Hjalmar Lundbohm begynte LKAB med drift av sporvogner i 1907. Billettprisen var 10 øre – gratis for LKAB-ansatte – og denne prisen ble ikke økt i den tiden driften av sporvognen varte. Den ble nedlagt i 1958 og erstattet av busser.