Käthe Dorsch

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Käthe Dorsch og alt som dette emnet/personen/datoen kan tilby oss. Fra dets innvirkning på dagens samfunn, til dets opprinnelse og utvikling over tid, vil vi dykke ned i en fullstendig analyse av Käthe Dorsch. Vi vil oppdage dens mange fasetter, dens innflytelse på forskjellige områder, så vel som meningene og visjonene til eksperter på området. Gjør deg klar for et dypdykk inn i det spennende universet til Käthe Dorsch, hvor vi finner relevant og oppdatert informasjon som lar deg utvide kunnskapen din og bedre forstå dette emnet/personen/datoen.

Käthe Dorsch
Født29. des. 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
Neumarkt in der Oberpfalz
Død25. des. 1957[4][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Wien[5]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleHarry Liedtke (1920–1928)
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserBerliner Kunstpreis (1953)
Staatsschauspieler (1936)
Käthe Dorsch på Commons

Käthe (Katharina) Dorsch (født 29. desember 1890 i Neumarkt in der Oberpfalz i Bayern i keiserriket Tyskland, død 25. desember 1957 i Wien i Østerrike) var en tysk skuespillerinne, både på teater, i stumfilm, og i lydfilmer.

Liv og virke

Bakgrunn

Käthe Dorsch var sønn av en bakersvenn, Christoph Dorsch, og hans hustru Magdalena Dorsch, geb. Lindl.[6]. Familien flyttet til Nürnberg da hun var tre år gammel. Faren døde i 1901. Hun fikk på en yrkesskole der.

Karriere

Käthe Dorsch hadde sitt første som 15-åring som korsangerinne ved Staatstheater der, og var med på oppsetningen av Wagners Die Meistersinger von Nürnberg.

Allerede i 1913 hadde hun sin første lille birolle i stumfilmen Wenn die Taxe springt. I 1920 giftet hun seg med sin filmkollega Harry Liedtke og var gift med ham i seks eller åtte år, kildene er uenige om varigheten. Båndene til Liedtke fortsatte også etter skilsmisse, hun kom aldri over hans død - han ble drept av sovjetrussiske soldater på herjingsstokt i april 1945.[7]

I 1927 spilte hun i Carl Zuckmayers teaterstykke Schinderhannes. Frem til 1924 var hun med i mange filmer. Så fulgte en filmpause frem til 1930, da lydfilmen gav henne bedre uttrykksmuligheter.

Hennes tidvis tette forhold til ungdomsvennen Hermann Göring utnyttet hun til å intervenere til gunst for «rasemessig» utsatte eller politisk forfulgte kolleger[8] som for eksempel klarinettisten Werner Finck som slapp ut av konsentrasjonsleiren Esterwegen i 1935.[9]

Dorsch er begravet i Bad Saarow-Pieskow. Et minnemonument står i Waldfriedhof Dahlem i Berlin.

Filmografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11868051X, besøkt 14. oktober 2015
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16010
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14002818g, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  6. ^ Geburtsurkunde Nr. 229, eingesehen im Stadtarchiv der Stadt Neumarkt am 15. februar 2010.
  7. ^ Hubert von Meyerinck: Käthe Dorsch. I: Meine berühmten Freundinnen. Erinnerungen. Deutscher Taschenbuch Verlag, 1969, s. 110.
  8. ^ Ludwig Berger: Käthe Dorsch. Rembrandt Verlag, Berlin 1957.
  9. ^ Werner Finck: Der brave Soldat Finck. München, Berlin 1975, s. 27.

Litteratur

Eksterne lenker