Kyzylorda

I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Kyzylorda. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens relevans i dag, gjennom dens anvendelser på forskjellige områder og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi ta en grundig titt på Kyzylorda, bryte ned hovedtrekkene og fremheve viktigheten i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi fremheve de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Kyzylorda, samt mulige fremtidige implikasjoner som de kan ha i ulike aspekter av dagliglivet. Med denne artikkelen tar vi sikte på å tilby en komplett og berikende oversikt over Kyzylorda, for å gi våre lesere en bredere og mer solid forståelse av dette emnet.

Kyzylorda

Våpen

LandKasakhstans flagg Kasakhstan
Grunnlagt1820
Postnummer120000–120018
Areal2 400 000 000 kvadratmeter
Befolkning242 462 (2021)
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.128 meter
Nettsidekyzylorda.gov.kz/
Kart
Kyzylorda
44°50′52″N 65°30′00″Ø
Kyzylorda på Commons

Kyzylorda er en by ved elven Syr-Darja i det sørlige Kasakhstan. Byen er administrasjonssenteret i Kyzylorda oblast og tidligere hovedstad i Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk (1925–1927).

Den hadde 200 900 innbyggere i 2011 og dekket et areal på 2 400 000 000 kvadratmeter. I 2024 var innbyggertallet 300 000.[1]

Kyzylorda var et knutepunkt der karavanerutene fra Tasjkent, Bukhara og Khiva møttes før de delte seg og reiste videre til Vest-Sibir via Turgaj til Troitsk og Orenburg. Det lå et stort karavanserai her, på bredden av den da mektige elva Syr-Daria.[2]

Historie

Den første bosetningen eksisterte visstnok her under den oghuz-tyrkiske høvdingen Seldsjuk, grunnleggeren av Seldsjuk-dynastiet. Den moderne byen oppsto i 1817 da området ble styrt av Kokand-khanatet og de startet byggingen av en Kokand-festning, senere kjent som Ak-mechet (den hvite moské), ved Syr-Darjas bredde.[2]

Etter det russiske imperiets vidstrakte erobringer av de sentralasiatiske stepper og territoriene rundt Syr-Darja og Aralsjøen ble festningen omdøpt til Perovsk i 1853, til ære for general Vasily Perovsky, som ledet erobringen av festningen. Festningen Petrovsk fikk bystatus i 1862.[3] Byen i russisk Turkestan utviklet seg rask rundt festningen og den russisk-ortodokse kirken bygd i 1878 står igjen som minne fra denne tiden.[2]

Etter oktoberrevolusjonen fikk byen tilbake navnet Ak-mechet i 1922, men i 1925 var byen kjent som Kzyl-Orda (rød by eller horde på kasakhisk). Den 15. april 1925 ble det besluttet at Kzyl-Orda skulle være hovedstad i Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk. Hovedstaden ble i 1929 flyttet til Alma-Ata, Kzyl-Orda ble administrasjonssenter i Kzyl-Orda regionen i 1938.

I 1997 bestemte presidenten Nursultan Nazarbaev at byen skulle skifte navn fra Kzyl-Orda til Kyzylorda.[3] Ny stavemåte er Qyzylorda,[4] en endring i forbindelse med Kasakhstans planlagte overgang fra det kyrilliske alfabetet til latinske bokstaver.

Kjente personer fra Kyzylorda

Kvinner

Menn

Referanser

  1. ^ «Kazakhstan Cities by Population 2024». worldpopulationreview.com. Besøkt 8. november 2024. 
  2. ^ a b c Schneiber, Dagmar (2008). «Southern Kazakhstan: Along The Silk Road». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895. 
  3. ^ a b «Internet-service Qazalem». qazalem.kz. Besøkt 5. november 2024. 
  4. ^ Wedul, Camilla Frøseth (18. juni 2024). «Kyzylorda». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. november 2024. 

Eksterne lenker