Kvintsirkel
I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Kvintsirkel, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Kvintsirkel spilt en grunnleggende rolle i folks daglige liv og har generert endeløse debatter og kontroverser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kvintsirkel, undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv og analysere utviklingen over tid. Fordyp deg i denne oppdagelsesreisen og bli med oss i å utforske Kvintsirkel i alle dens dimensjoner.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av forholdet mellom de tolv like-tempererte toner som forefinnes i kromatisk skala. Den ble først publisert av Johann David Heinichen, i hans Der Generalbass in der Composition (1728).
Nabotonene har en kvints avstand. I en gitt toneart (f.eks. tonika C) vil subdominanten F ligge til venstre og dominanten G til høyre i bildet til høyre. Den ytre sirkel viser dur, den indre viser parallelltonearten, en moll. Disse tre danner grunnlaget i en vilkårlig populær vestlig melodi og kvintsirkelen er et mye brukt visuelt hjelpemiddel i opplæring.
Huskeregler
For å lette memoreringen av kvintsirkelen er følgende regler ofte brukt:
B-tonearter: Far Beundret Esspen Asskeladds Dessperate Gesstus
Eller: Fader Bevare Esspen, Asspen, Dessuten Gesspen, Cesspen
Alternativt: Far Ba Esspen, Asskeladden Dessorientere Gesstapo
Kryss(#)-tonearter: Ga Du Arne Eller Hans Fissken
Eller: Gå Du Aldri Etter Hans Fisskestang (Cissel).
Alternativt: Gamle Damer Aper Etter Herrer Fyss skam
Eller kanskje enklere mot venstre (kvart) HEAD_G_HEAD_G_FC
| Diatoniske skalaer og tonearter | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| små bokstaver står for moll tallene til venstre indikerer hvor mange kryss eller b-er det er i toneartene | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||