I dagens verden har Kolbotnulykken fått ubestridelig relevans på flere områder av samfunnet vårt. Både på det personlige og faglige plan har Kolbotnulykken blitt et interessetema som genererer debatt, refleksjon og handling. Fra dens innvirkning på mental helse til dens innflytelse på den globale økonomien, har Kolbotnulykken vekket interessen til akademikere, eksperter og innbyggere som er opptatt av å forstå, analysere og, der det er hensiktsmessig, forbedre dagens situasjon i forhold til dette problemet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Kolbotnulykken og dens betydning i dagliglivet, samt mulige tilnærminger for å møte utfordringene og mulighetene.
Detaljer | |
---|---|
Dato | 20. mai 1985 |
Tidspunkt | kort etter 07:43 |
Ulykkessted | mellom Kolbotn stasjon og Holmlia stasjon |
Jernbanelinje | Østfoldbanen |
Type ulykke | Frontkollisjon |
Årsak | Sporveksel lagt feil medførte kjøring i feil spor |
Tog | |
Antall tog | 2, ett lokaltog og ett tomtpg. |
Operatør | Norges Statsbaner |
Omkomne | 0 |
Skadde | 40 |
Kolbotnulykken var en frontkollisjon mellom to lokaltogsett mandag den 20. mai 1985 på strekningen mellom Kolbotn og Holmlia noen hundre meter nord for Kolbotn stasjon[1]. Til sammen 40 personer ble skadet.[2]
Nordgående rushtids-lokaltog kjørte ut fra spor 2 på Kolbotn stasjon til feil hovedspor og kolliderte klokken 07:38 med sørgående tomt lokaltogsett som kom fra Oslo på hovedsporet fra Oslo S til Ski.[2] Nordgående tog 2808 var et dobbelt tovogns togsett av NSB type 69, 69-10 og 69-32, med passasjerer. Sørgående tog 2817B, 69-34, var tovogns enkeltsett. Det kjørte uten passasjerer,[2] men hadde med en konduktør i tillegg til lokføreren.
Togene kjørte i henholdsvis ca 40 og 60 km/t.
Strekning Oslo-Ski var dobbeltsporet, og på ulykkesdagen var det oppstått en feil i linjeblokken som medførte at utkjørsignal L 1/2 fra sporene 1 og 2 på Kolbotn mot høyre hovedspor viste stoppsignal (rødt) konstant. Det var gitt skriftlig ordre til togbetjeningen om at toget skulle kjøre ut mot signal "stopp". Toget skulle så kjørt til høyre i sporvekselen i nordre ende av spor 2 og (hovedsporet Ski - Oslo-S), men fordi denne sporvekselen ikke var lagt om til riktig stiling etter togsettets ankomst noe tidligere som tog 2803, ble tog 2808 ledet til venstre og ut på hovedsporet Oslo S - Ski. Det sørgående tomtoget vart da på vei i motsatt retning på samme spor. [2]
Togekspeditøren kom på vakt kl. 06:00 og var alene om å betjene stasjonen frem til kl. 08:00. Hun var blitt klar over en feil i linjeblokkanlegget kl. 06:00. Det viste seg at stillverksavdelingen som skulle utbedre feilen først var betjent fra kl. 07:00, og hun fikk en kollega på Ski til å varsle avdelingen.[2]
Før tog 2808s avgang ringte hun Ljan stasjon og fikk bekreftet at forangående tog var kommet dit. Rutinene som var fastlagt for manuell fremføring av tog, ble fulgt. Dette var en forholdsvis tidkrevende rutine som innebar telefonkontakt med nærmeste betjente stasjon (Ljan) og å skrive ut kjøreordre til hvert tog med tillatelse til å kjøre fra Kolbotn mot signal "stopp", forbi blokksignalene ved Holmlia og Hauketo og frem til innkjør hovedsignal ved Ljan.[2]
Togekspeditørens oppgaver var å kontrollere togtrafikken, betjene stillverksapparatet, føre togmeldingsbok (journal over trafikken), motta og sende meldinger over telefon og betjene høyttaleranlegg for fire stasjoner, samt varsle togledelsen i distriktet om forsinkelser utover 5 minutter. Hun skulle også selge togbilletter, og denne dagen var billettsalget vesentlig større en vanlig på grunn av salg av halvmånedsbilletter, noe som medførte stadig kø foran billettluken hvor folk banket på og var utålmodige da ekspeditøren var opptatt med andre gjøremål. Sakkyndig Terje Sten forsøkte å kvantifisere togekspeditørens arbeidsoppgaver mellom 07:00 og 07:40, og kom til at hun utførte anslagsvis 111 deloppgaver.[2]
Materiellet til 2808 var ankommet Kolbotn som tomtog 2803 kl. 07:25 og skulle returnere som lokaltog 2808 fra Kolbotn kl. 07:33. Lokomotivføreren startet opp fra Kolbotn stasjon ca kl. 07:38. Togsettet hadde bare én konduktør (togføreren), siden den andre ikke hadde kommet på jobb da toget hadde kjørt fra Oslo S tidligere samme morgen.[2] Lokomotivføreren hadde hatt reservetjeneste fra dagen før kl. 17:15 og hadde bare fått to-tre timers søvn i en hvilebrakke. Han fikk ordren om å kjøre ut fra Kolbotn mot signal "stopp". og reagerte ikke på at sporvekselen lå feil slik at han kjørte ut på feil hovedspor.[3] Tog 2808 kolliderte kort etter kl. 07:38 med sørgående tomtog 2817 B.
Togekspeditøren forklarte i ettertid at hun hadde lagt togveien fra spor 2 til hovedspor Ski-Oslo og at det måtte være en teknisk feil at toget ble ledet inn på hovedsporet mot Ski. Rutinene denne gangen var at dersom tog skulle fremføres på venstre spor på denne strekningen, skulle det vært utstedt en separat skriftlig ordre til togbetjeningen om dette. En slik ordre forelå ikke. [2]
Da sørgående tog oppdaget motgående tog, kjørte sørgående i 90 km/t.[4] Ved sammenstøtet, som var kraftig, kjørte tog 2808 nordover i ca 40 km/t, tog 2817 B kjørte sørover i ca 60 km/t. Sammenstøtet inntraff ca. 900 meter nord for Kolbotn stasjon.[5]
Til sammen 40 personer ble registrert med skader og 26 personer brakt til sykehus for behandling.[2] Ingen ble livstruende skadet eller fikk varig mén.[2] I juli 1985 hadde NSB utbetalt i alt kr 30 000 i ulykkeserstatning fordelt på 39 passasjerer for krav om refusjon av tannlege, legeregninger, ødelagte plagg og effekter.[6] En person fikk ikke innvilget kr 50 000 for varig mén, da vilkårene for ménerstatning ikke var tilstede.[6]
NSB opprettet disiplinærsak mot både togekspeditøren og lokomotivføreren og 15. juli 1985 satte de ned begges tjenesteansiennitet med to år. Vedtaket ble omgjort av personalnemnda 12. september 1985 til skriftlig irettesettelse. Vedtaket ble påklaget til klageinstansen, Samferdselsdepartementet, som ikke ville avgjøre klagen før straffesaken var avgjort.[2]
I ettertid ble både togekspeditøren og lokomotivføreren tiltalt for overtredelse av straffelovens § 151 jf § 148 for straffbar uaktsomhet i tjenesten.[2] Det ble tatt ut tiltale 12. august 1985, og begge ble frikjent av Indre Follo herredsrett 2. juni 1986. Statsadvokaten anket dommen til Høyesterett som 18. desember 1986 opphevet frifinnelsen fordi herredsretten hadde lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn. Høyesterett kjente herredsrettens dom ugyldig og henviste saken til ny hovedforhandling i herredsretten.[2]
14. mai 1987 avsa herredsretten ny dom i saken.[1] Togekspeditøren ble frifunnet da det var rimelig tvil om at det kunne ha vært en feil ved stillverket ved Kolbotn stasjon, og herredsretten konkluderte med at en teknisk svikt kunne vært årsak til ulykken.[1] Lokomotivføreren ble dømt for uaktsomhet da han ikke hadde oppdaget at sporvekslene lå feil da han kjørte ut fra stasjonen mot stoppsignal og fortsatte kjøringen til tross for at han ikke hadde fått noen ordre om å kjøre i hovedspor Oslo-Ski.[1] Lokomotivføreren fikk domsutsettelse.[7] Dommen ble ikke anket.[8]