I dag er Kobbvågen et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Denne utgaven har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og fagfolk fra forskjellige felt, som har dedikert sin tid og krefter til å analysere den fra ulike tilnærminger. Videre har Kobbvågen skapt en debatt i samfunnet, som har gitt opphav til motstridende meninger og divergerende posisjoner. Gitt denne situasjonen er det relevant å utdype vår kunnskap om Kobbvågen og utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger. For dette formålet vil denne artikkelen ta for seg Kobbvågen på en detaljert og kritisk måte, for å gi en omfattende visjon om dette aktuelle emnet.
Kobbvågen er et sted med store forekomster av gabbro, beliggende helt vest i Vesterålen. Man kjenner ikke til så store forekomster av dette geologiske materialet noe annet sted i Vesterålen, og i dag drives forekomstene i regi av Kobbvågen Knuseverk AS.
Statens vegvesen etablerte knuseverk og asfaltverk i Kobbvågen alt i 1989, for å sikre grus og alfaltmasse til Vesterålen. Vegvesenet avviklet produksjon i Kobbvågen 12 år senere. Da flyttet Vegvesenet til Lødingen Vestbygd. Årsaken var blant annet at man fikk en bedre geografisk plassering, mer sentralt om man skulle forsyne nordre Nordland og søndre Troms.
Men det var mer gabbro i Kobbvågen, og i 2001 ble Kobbvågen Knuseverk AS etablert. Målet var nå å produsere i større skala for salg i hele Nord-Norge. Knuseverket har egen utskipingskai. I dag (2011) sysselsetter knuseverket fem mann og har kapasitet til å produsere 250 000 tonn i året.