Gabbro
I dag skal vi utforske Gabbro, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Siden fremveksten har Gabbro skapt stor interesse på grunn av dens innvirkning på vårt samfunn og våre daglige liv. I denne artikkelen skal vi dykke ned i historien til Gabbro, utforske dens implikasjoner i dagens verden og reflektere over fremtiden. Enten du er ekspert på emnet eller bare nysgjerrig på å lære mer om det, vil denne artikkelen gi deg en fullstendig og innsiktsfull oversikt over Gabbro. Bli med oss på denne fascinerende reisen!
| Gabbro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | plagioklas, pyroksen, jern, amfibol, olivin | ||
| Gruppe | magmatisk | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,85 | ||
| Bruksområde | bygningstein | ||
| Liste over bergarter | |||
Gabbro (etter stedsnavnet Gabbro, en italiensk grend i Toscana)[1] er en basisk, magmatisk dypbergart med grove korn, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin.
Den kalles også «svart granitt», hovedsakelig som et handelsnavn ved salg,[2] men dette er et geologisk ukorrekt navn. Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet. Gabbro er hvit og svartspettet, og ofte med noe brunt eller grønt. Den er massiv og ganske grovt kornet. Noen ganger har gabbro en lagdeling, gjerne med koronastruktur.
Gabbro kan være svakt metamorf, da vil den ha tydeligere lyse og mørke bånd, eller bli mer grønn av farge. Dette fordi plagioklasen endres til klinozoisitt, albitt og kalsitt. Klinopyroksen endres til kloritt.
Gabbro brukes til bygningsstein, gulv, trapper, fasader og lignende. Sjeldnere som gravminner.
Gabbro er vanlig mange steder i Norge, men finnes sjelden i store forekomster. Flere steder har det vært, eller er, bruddvirksomhet.
- Kobbvågen, Bø kommune i Nordland, er det bruddvirksomhet.
- Vistdal, i Møre og Romsdal, er nok det mest kjente steinbruddet der gabbro tas ut, handelsnavnet, vistadlitt, har den fått herfra.
- Flisa
- Solvåg i Nordland
- Solør, her ble det tatt en finkornet variant, kalt hyperitt, denne hadde handelsnavnet svart granitt (et ikke korrekt geologisk navn).
- Kragerø
- Raunholm på Fitjar, store forekomster.
Anortositt er en variant av gabbro. Det er en plagioklas bergart, dannet fra en gabbrosmelte, i en egenartet dannelsesprossess. Ved Egersund har det vært bruddvirksomhet på denne bergarten. Den kan noen ganger ha labradorisering, som er en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lammer av to typer plagioklas. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i elektronmikroskop.
Peridotitt er en variant av gabbro som er meget rik på de mafiske mineralene olivin og pyroksen.
Referanser
Se også
Eksterne lenker
- (en) Gabbro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ocean drilling program gabbro petrology
- Scientists find the elusive gabbro