Temaet for Knud Valdemarsen er et tema som har fanget oppmerksomheten til både forskere, forskere og entusiaster. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi til politikk og populærkultur. Gjennom årene har det blitt et tema for debatt og diskusjon, og generert motstridende meninger og kontroversielle teorier. I denne artikkelen vil vi ta en dyp titt på Knud Valdemarsen og utforske dens implikasjoner i dagens verden. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Knud Valdemarsen og oppdage hvordan den har formet vår oppfatning og forståelse av verden rundt oss.
Knud Valdemarsen | |||
---|---|---|---|
![]() Våpen fra nordøstre korsskæringspillar i Sankt Bendts Kirke | |||
Født | 1205![]() | ||
Død | 5. okt. 1260![]() | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat ![]() | ||
Ektefelle | Hedevig Svantepolksdatter | ||
Far | Valdemar II av Danmark | ||
Mor | Helena Guttormsdatter | ||
Søsken | 7 oppføringer
| ||
Barn | Svantepolk av Viby Erik Knudsen av Sønderhalland Duke Erik Knudsen, knight, hertig til Sønder Halland, High Seneschal of Denmark[1] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Knud Valdemarsen (født ca. 1205, død 15. oktober 1260) var hertug av Estland (Reval), Blekinge og Lolland, sønn av Valdemar Seir og hans elskerinne Helena Guttormsdatter, datter av den svenske jarlen Guttorm og enke etter Esbern Snare.[2]
Den gamle korsfareren Esbern Snare døde hjemme på Sæbygård, og det ble sagt at det var hans kone som skubbet ham ned trappen fordi hun var blitt gravid med kongen og tenkte på barnets arverett.[3] Arild Huitfeldt nøyde seg med å skrive at Esbern Snare falt ned trappen på Sæbygård og brakk halsen i fallet.[4]
Etter den danske erobringen av Estland i 1222 gjorde Knuds far ham til landets første hertug. Men alt i 1223 reiste esterne seg til opprør, og Knud forlot Estland da den tyske Sverdbroderordenen fordrev danskene og la under seg Estland. Han beholdt likevel tittelen «hertug av Estland» helt til 1232, da han i stedet ble utnevnt til hertug av Blekinge. Ettersom Knud var født utenfor ekteskap, kunne han ikke arve tronen. I 1246 støttet han som hertug av Blekinge sine halvbrødre Abel og Christoffers opprør mot broren deres, kong Erik Plogpenning.[5]
Han var gift med Hedwig, datter av den pommerske hertugen Svantopolk 1. og etterlot seg tre barn:
Knud Valdemarsen er begravet i St. Bendts kirke i Ringsted, og hans gods i Blekinge ble skjenket til hans oldebarn Knut Folkason av Norges konge Magnus Eriksson på 1330-tallet.[13] Knut Valdemarsens våpenskjold ses som kalkmaleri i St. Bendts kirke.