Erik Knudsen av Sønderhalland
I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Erik Knudsen av Sønderhalland, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Erik Knudsen av Sønderhalland satt et uutslettelig preg på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Erik Knudsen av Sønderhalland til et emne av allmenn interesse, fra dets opprinnelse til dets relevans i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise til hjertet av Erik Knudsen av Sønderhalland, hvor du vil oppdage dens hemmeligheter, myter og realiteter, samt dens innvirkning på hverdagen vår. Ikke gå glipp av denne muligheten til å utforske Erik Knudsen av Sønderhalland i dybden og utvide kunnskapen din om dette spennende emnet!
| Erik Knudsen av Sønderhalland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Død | 1304 | ||
| Far | Knud Valdemarsen | ||
| Mor | Hedevig Svantepolksdatter | ||
| Søsken | Svantepolk av Viby | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Erik Knudsen (circa 1255 - 1304) var hertug i Sønderhalland til sin død i 1304.
Han var yngste sønn av Knud Valdemarsen (uekte sønn av Vademar Sejr) og hustru Hedvig, en pommersk fyrstedatter.[1] Yngre broder till svenske lagmannen Svantepolk Knutson til Viby og Strömsrum. Broder till grevinnen Lucie av Gleichen og hertuginnen Marina av Pommern. Eriks systerdotter Anastasia blev fyrstinnen i Mecklenburg.
Liksom flere av sine slektninger, måtte han under Erik Klipping vente på de len som han som kongelig etterkommer mente å ha krav på. Men da opposisjonen mot kongen fikk overhånd ble Erik først gjort til drost i 1283, og året etter ble han forlent med de fire sydligeste herredene i Halland under navn av hertugdømme.[2] I 1285 ble han slått til ridder av den svenske kongen Magnus Ladulås.
Han døde i 1304 ble begravet hos sin far og farfar i St. Bendts kirke i Ringsted. Hans hustru Elisabeth/Lisbeth, som fremdeles levde i 1317, hadde født (troligen circa 1295) ham sønnen Barnim (Barnum) som skrev seg til Skarsholm i Sjælland. Eriks etterkommere oppnådde ikke fyrstelige stillinger, men de førte i deres skjold liksom ham en kronet løve over 10 hjerter eller sjøblad.
Referanser
- ^ C. Weeke (1890). «Erik, Hertug i Sønderhalland». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 21. januar 2017.
- ^ Kr. E. «Erik, Hertug af Sønderhalland». Salmonsens Konversationsleksikon. A/S J. H. Schultz Forlagsboghandel. Besøkt 21. januar 2017.