Kjempeørn
I dagens verden har Kjempeørn blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten fra et vitenskapelig, sosialt, kulturelt eller historisk synspunkt, har Kjempeørn betydelig påvirket måten folk oppfatter og forstår verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Kjempeørn, og adressere både dens positive aspekter og dens utfordringer, for å bedre forstå rekkevidden og innflytelsen i dagens samfunn.
| Kjempeørn | |||
|---|---|---|---|
 En kjempeørn angriper to moafugler
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hieraaetus moorei Haast, 1872 | |||
| Synonymi | |||
| Harpagornis moorei | |||
| Populærnavn | |||
| kjempeørn, moaørn, haastsørn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Slekt | Hieraaetus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | endemisk til Sørøya på New Zealand | ||
Kjempeørn (Hieraaetus moorei) er en utdødd rovfugl i haukefamilien. Den var endemisk til Sørøya på New Zealand, der den jaktet på moafugler (Dinornithiformes). Arten har også blitt kalt moaørn og haastsørn, og det er den største ørnen som noen gang har blitt beskrevet vitenskapelig.
Biologi
Kjempeørnen var enorm og hadde en kroppslengde på 90–140 cm. Hunnen kunne veie opp til 17,8 kg og hadde et vingespenn på cirka 300 cm, mens hannen kunne veie opp til 12,3 kg og hadde noe mer beskjedent vingespenn.[1] Nebbet var cirka 130 mm langt, og de kraftige klørne var omkring 75 mm lange.[1] Arten gikk tap da moaene forsvant, trolig i tidsrommet 1350–1450.[1] Arten er med det den største ørnen som noen gang har blitt beskrevet.[1]
Forskere antar at kjempeørnen kunne drepe et bytte på opp mot 200 kg.[2][3] Den tronet øverst på næringskjeden i sitt habitat.
De nærmeste nålevende slektningene er bantuørn (H. wahlbergi), dvergørn (H. pennatus), pygméørn (H. weiskei), småørn (H. morphnoides), og flekkørn (H. ayresii).[4]
Referanser
- ^ a b c d Szabo, M.J. 2013. Haast's eagle. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/haasts-eagle
- ^ Scofield, R. P., & Ashwell, K. W. (2009). Rapid somatic expansion causes the brain to lag behind: the case of the brain and behavior of New Zealand's Haast's Eagle (Harpagornis moorei). Journal of Vertebrate Paleontology, 29(3), 637-649.
- ^ Marianne Nordahl (2009) Bekrefter maorienes legende. Forskning.no, 12. september 2009. https://forskning.no/fugler-rovdyr-zoologi/bekrefter-maorienes-legende/901002
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Hawks, Eagles, and Kites (Accipitridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.accipi1.01
Eksterne lenker
(en) Kjempeørn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kjempeørn hos Artsdatabanken
- (en) Kjempeørn hos Fossilworks
- (en) Kjempeørn hos NCBI
- (en) Kategori:Hieraaetus moorei – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Harpagornis moorei – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hieraaetus moorei – detaljert informasjon på Wikispecies