I dagens verden har Kings of Convenience tatt en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Enten gjennom sin innflytelse på populærkulturen, sin innvirkning på teknologi eller sin relevans i historien, har Kings of Convenience blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med sin variasjon av fasetter og sin tilstedeværelse i flere aspekter av dagliglivet, har Kings of Convenience fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Kings of Convenience og dens betydning i livene våre, analysere dens relevans i ulike sammenhenger og hvordan den har formet måten vi ser verden på.
Kings of Convenience | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Utmerkelser | Alarmprisen for årets video (2005) (tema for: Alarmprisen 2005)[1] | ||
Opphav | Bergen, Norge | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Indie pop Indie folk Bossa nova | ||
Aktive år | 1998– | ||
Plateselskap | EMI, Astralwerks, Kindercore | ||
Nettsted | www.kingsofconvenience.eu | ||
Medlemmer | |||
Erlend Øye Eirik Glambæk Bøe | |||
Kings of Convenience er en norsk indie og indie folk-duo bestående av Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe fra Bergen.
Øye og Bøe ble begge født i 1975, og har kjent hverandre siden de deltok i en geografikonkurranse da de var bare 10 år gamle.[2] Da de var 16 år gamle, spilte de sammen i bandet Skog sammen med to andre venner, og utga en EP, Tom Tids Tale, før gruppen ble oppløst. Senere dannet de to duoen Kings of Convenience.
De signerte kontrakt i 1999 med det amerikanske plateselskapet Kindercore Records, etter å ha deltatt på europeiske festivaler den sommeren. Deres første singel var låten «Toxic Girl» som ble gitt ut på slutten av 1999. For låten ble de nominert til Alarmprisen 2001 i klassen årets låt.[3] De gav ut debutalbumet Quiet Is the New Loud i 2001. Albumet ble produsert av Coldplay-produsenten Ken Nelson. Albumet ble svært populært, og mottok gode kritikker. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2001 i klassen årets nykommer og til Alarmprisen 2002 i klassen årets popalbum.[4][5] Versus, et album med remixer av sangene fra Quiet Is the New Loud, kom ut kort tid etterpå.
Etter gjennombruddsåret ble det ikke hørt mye fra bandet. Øye utgav solo-materiell og albumet Unrest da han bodde i Berlin, samtidig som han hadde et sideprosjekt kalt The Whitest Boy Alive. Det var ikke før i 2004 at oppfølgeren ble utgitt, Riot on an Empty Street. Musikkvideoen til «I'd Rather Dance With You», den andre singelen fra albumet, toppet MTVs europeiske liste som den beste musikkvideoen i 2004, og vant den norske Alarmprisen 2005 for beste video.[6] Videoen og låten var også nominert til beste musikkvideo under Spellemannprisen 2004 og årets låt under Alarmprisen, mens albumet var nominert i popkategorien under begge utdelingene.[7][8]
Det tredje albumet, Declaration of Dependence, ble utgitt 20. oktober 2009. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen popgruppe samt i klassen årets musikkvideo for «Boat Behind» fra albumet.[9]
I 2014 ble det publisert en bok, skrevet av kulturjournalist Ørjan Nilsson, med tittel Quiet Is the New Loud[10] som handler om Kings of Conveniences album fra 2001. Erlend og Eirik promoterte boken med en tour i 2015 hvor de spilte alle sangene fra debutalbumet.[11]