I den følgende artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kefije, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, er Kefije et tema som har skapt stor interesse og debatt blant både eksperter og fans. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved Kefije, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, med sikte på å gi en dypere forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
«Palestinaskjerf» er en lett misvisende betegnelse på en variant av det tradisjonelle arabiske skjerfet kefije (på arabisk: كوفية , kūfiyyah, i flertall كوفيات , kūfiyyāt), også kjent som en ghutrah ( غترة), ḥaṭṭah ( حطة ), mashadah ( مشدة ), shemagh ( شماغ ) eller persisk chafiye ( چفیه ), kurdisk cemedanî (جه مه داني) og tyrkisk puşi). Dette er et hodeplagg formet av et firkantet skjerf eller hodetørkle som vanligvis er vevd av bomull. Skjerfet brukes hovedsakelig av arabiske menn, men brukes også av kurdere, i Tyrkia og Iran. Det er vanlig i tørre områder for å beskytte mot direkte sollys og munnen og øynene mot støv og sand. Det karakteristiske vevde rutemønsteret kan ha opprinnelse fra det gamle Mesopotamia og representerer fiskegarn eller korn. Skjerfet har vært et motetilbehør i USA, Japan og andre vestlige land siden slutten av 1980-tallet.
Skjerfet er et hvitt, kvadratisk klede med innvevde mønstre i en annen farge og ofte utstyrt med frynser. Det blir laget av ull, lin eller bomull. Hodeplagget kan være grovt og simpelt eller fint og kostbart. Det danderes på litt forskjellige måter på hodet, men brettes ofte diagonalt og festes med en akal, en type hodering i form av et svart tau som legges dobbelt omkring hodet. Skjerfet kan også vikles tettere rundt hodet hvis en trenger bedre beskyttelse.
Skjerfet blir først og fremst brukt i områder med ørken der en trenger vern mot sterkt sollys, støv og ørkensand, men også mot kalde netter. Skjerfet har særlig vært brukt av bønder og beduiner, men er også vanlig blant finkledde kontorfolk og arabiske kongeligheter. Det har i tillegg vært en viktig del av uniformen til ørkensoldater og i Norge blir skjerfet kalt også «ørkenskjerf».
I nyere tid har skjerfet blitt tatt i bruk som politisk symbol.[1]
Skjerfet fremstilles i flere farger. Svart og hvitt mønster er mest populært i Midtøsten, mens de røde og hvite oftest blir brukt i Jordan og i statene i Golfen.
Moten med «palestinaskjerf» i Norden begynte på 1980-tallet i København, og spredte seg etter hvert til Norge, Sverige og Finland.
Skjerfet har vært brukt i militæret siden andre verdenskrig, da ofte under betegnelsen shemagh. Særlig soldater fra det britiske Special Air Service som kjørte omkring i den støvende afrikanske ørkenen i åpne landrovere, var utstyrt med shemagh og kjørebriller. Siden da har en grønn shemagh vært en del av standardutrustningen i den britisk hæren. Under Gulfkrigen ble shemaghen også brukt i en sandfarget utgave.