Pottemaker

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj temaet Pottemaker, som har vært gjenstand for studier og interesse for ulike kunnskapsområder. Pottemaker har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten på grunn av dens relevans og innflytelse på sentrale aspekter av vårt moderne samfunn. Fra sin innvirkning på helse, miljø, politikk, økonomi, kultur, til sin rolle i historie og menneskelig utvikling, har Pottemaker blitt et sentralt tema i debatt og refleksjon i dagens verden. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og dimensjonene til Pottemaker, med sikte på å tilby en omfattende og velbegrunnet visjon om dette svært relevante emnet.

Pottemaker i arbeid
Tradisjonelt pottemakerverktøy på et marked i Tyskland.
Pottemaker i Jaura, India

En pottemaker eller keramiker er en håndverker som lager gjenstander i leire. Pottemakerfaget er et av verdens eldste håndverk.

Historie

Det er funnet brente leirformer i Lilleasia som er laget ca. 6.500 år f.Kr. Dette er den eldste kjente keramikken. I Kina ble det utviklet forskjellige former for glasur på steingods som ble brent i store vedovner ca. 500 f.Kr. Kineserne videreutviklet dette til teknikker for fremstilling av porselen.

I Norge har keramikk blitt brukt siden yngre steinalder. I folkevandringstiden var det svært mange dyktige pottemakere i Norge. Fra rundt år 400-550 e.Kr. virker det å ha eksistert flere håndverksmiljø som laget keramikk, spesielt på Sørlandet og Vestlandet. På midten av 500-tallet tok imidlertid produksjonen slutt, uten at arkeologer har funnet ut hvorfor.[1]

I dag

I Norge er i dag utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk, og heter keramikerfaget. Utdanningen innebærer ett års skolegang og tre år i lære i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk. Utdanningen fører frem til svennebrev og mesterbrev som keramiker.

Landsforbundet for næringsdrivende keramikere heter nå Norske Keramikere (tidligere Landsforbundet for Pottemakere).

Referanser

  1. ^ Norgeshistorie.no, Per Ditlef Fredriksen, «Handverket som forsvann». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/folkevandringstid/teknologi-og-okonomi/0606-handverket-som-forsvann.html.

Eksterne lenker