I dagens verden har Kastrup Værk blitt et tema av ytterste viktighet og relevans. Det er mange aspekter som er relatert til Kastrup Værk, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien. Det er derfor det er viktig å analysere i detalj alle aspektene rundt Kastrup Værk, for å forstå dens sanne omfang og betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike tilnærminger som vil tillate oss å ha et bredere og mer fullstendig perspektiv på Kastrup Værk, og adressere dens implikasjoner på forskjellige områder og dens rolle i utviklingen av dagens verden.
Kastrup Værk | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Sted | Tårnby kommune | ||
Historiske fakta | |||
Arkitekt | Jacob Fortling | ||
Stilretning | Barokkarkitektur | ||
Etablert | 1749 | ||
Kart | |||
![]() Kastrup Værk 55°38′12″N 12°39′15″Ø | |||
Kastrup Værk var en fajansefabrikk i Kastrup på Amager ved København.
Fabrikken ble grunnlagt omkring 1750 av den tyske stenhuggersvenn Jacob Fortling.[1] Som én av flere fikk han tillatelse til å bryte kalksten på øya Saltholm. Han oppførte en rekke bygninger, deriblant et teglverk, en kalkovn, fajansefabrikk og en hovedgård. Fortling døde i 1761, og hans enke solgte verket i 1763 til Jacob Stentzler og Jes Didrichsen, som førte fabrikken videre i 14 år til 1777 under firmanavnet Didrichsen og Compagnie. Siden skiftet verket eiere mange ganger, og ble i en kort periode på 1800-tallet anvendt til bryggeri.[2]
Entreprenørkonsernet Skanska hadde per 2006 store utviklingsplaner for området, der konsernet over en periode på femti år ville anlegge et kontor- og boligområde med et samlet areal på 90 000 kvm. Kastrup Værks gamle hovedbygning Bryggergården skulle utgjøre navet i dette bygningskonglomeratet.[1] Kastrup Havn skiftet parallelt med at disse planene ble kjent, navn til Scanport.[1]
De fleste bygningene etter fajansefabrikken eksisterer fremdeles. De ble renovert i årene 2006–2008 og ble omgjort til leiligheter og kontorer.
Kastrup Værk er fredet; fredningen omfatter seks bygninger.[3]