Fajanse
I denne artikkelen vil vi utforske og analysere Fajanse i dybden. Fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi dykke ned i alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Med en mangefasettert tilnærming vil vi ta for oss alt fra historiske og kulturelle perspektiver til samtidsdiskusjoner og fremtidsprojeksjoner. Fajanse er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange og har utløst debatter og refleksjoner på ulike områder. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og forståelsen av Fajanse.
Fajanse (fra fransk etter det italienske bynavnet Faenza, som var kjent for sin keramikk)[1] er leirtøy (keramikk) av lys leire forsynt med glasur inneholdende tinnoksid. Fajanse er lavbrent leirtøy, brent ved temperaturer opptil ca. 1020°C. Navnet fajanse er brukt over hele Europa etter et keramisk gods som ble utviklet på 1500-tallet i den italienske byen Faenza. Da «ostindisk» porselen ble importert fra Kina i 1600-årene, ble det ofte etterlignet i fajanse. Særlig er fabrikkene i Delft i Nederland kjent for produksjonen av hvit fajanse med blå dekor etter kinesiske forbilder.
I Norden ble fajanse først produsert i København fra 1722 og på Rörstrand ved Göteborg fra 1726. I Norge ble fajanse laget på Herrebøe Fajansefabrikk i Idd ved Halden fra 1759 til ca. 1770. Omtrent samtidig ble det i en kort periode produsert fajanse også i Drammen. Fajansen fra Egersund er spesielt godt kjent på grunn av Egersunds Fayancefabriks Co. A/S, som var i drift fra 1847 til 1979. Fabrikken produserte varer i steintøy. At fajanse forekommer i fabrikknavnet, skyldes at dette hadde en høy status i 1860-årene, da fabrikken tok navnet i bruk. I virkeligheten er det svært få av gjenstandene fra Egersunds Fayancefabriks Co. A/S som oppfyller kravene til fajansebetegnelsen. Steintøy og fajanse fra Egersund fajansefabrikk er i dag samlerobjekter.
I Egersund er det et eget fajansemuseum: Egersund Fayancemuseum.
