Karl Kautsky
Betydningen av Karl Kautsky i samfunnet vårt er ubestridelig. Enten som et sentralt element i personlig utvikling, i menneskehetens historie eller i innflytelsen på samtidskulturen, har Karl Kautsky markert et før og etter på ulike områder. Dens relevans har blitt konsolidert over tid, noe som gjør det til et tema for konstant studier og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Karl Kautsky, analysere dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og dens utvikling gjennom historien.
| Karl Kautsky | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1854[1][2][3][4] Praha[5][3][6][7] | ||
| Død | 17. okt. 1938[1][3][4][8] (84 år) Amsterdam[9][3][6][10] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filosof, samfunnsøkonom, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Akademisches Gymnasium Stiftsgymnasium Melk | ||
| Ektefelle | Luise Kautsky | ||
| Far | Johann Kautsky | ||
| Mor | Minna Kautsky | ||
| Barn | Karl Kautsky Benedikt Kautsky Felix Kautsky Sophie Kautsky | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania Det tyske riket Tyskland | ||
| Gravlagt | Westerveld | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karl Johann Kautsky (født oktober 1854 i Prag (Praha), død 17. oktober 1938 i Amsterdam) var en av de fremste sosialistene i Europa fra slutten av 1800-tallet til han døde i 1938. Han ble regnet som den fremste teoretikeren i den andre internasjonalen, og hadde stor betydning for sosialistisk debatt i en lang periode.
Liv og virke
Bakgrunn
Karl Kautsky var sønn av en østerriksk mor og en tsjekkisk far.[11] Hans mor Minna Kautsky, født Jaich, var skuespillerinne og forfatterinne. Hans far, Jan Kautsky, arbeidet som teatermaler.
I 1863 flyttet familien fra Praha til den østerrikske hovedstad Wien. Kautsky gikk på Stiftsgymnasium Melk og Akademisches Gymnasium Wien. I Wien ble han brennemerket av medelever og lærere som «mischling» (blandingsperson) og diskriminert. Med «blandingen» var det slaviske (tsjekkiske) innslaget poenget - i datidens gjengse politiske østerrikske politikk var det utbredt en rasisme som betraktet slaverne som mindreverdige. Dette vakte hos Kautsky (som han selv skriver senere i livet) et dypt hat mot habsburgermonarkiet. Han ble sent i ungsomsårene tilsvarende opptatt av tsjekkisk uavhengighet.
Under den tysk-franske krig i 1870/1871 sympatiserte han med Frankrike, som han anså som en mulig støtte til den tsjekkiske uavhengighetsbevegelse. Men utfallet av Pariserkommunen skuffet ham og fikk ham til å miste sin iver for Frankrike. Pariserkommunens nederlag var et slag mot det direkte demokrati og folkets felleseiendom. Kautsky ble da mer interessert i sosialismen.
Politisk engasjement
Han ble aktiv i sosialdemokratiet, og grunnla og var redaktør for det teoretiske tidsskriftet Die Neue Zeit (Ny Tid), som fikk svært stor betydning. Kautsky skrev det tyske sosialdemokratiske partiets Erfurtprogram fra 1895, var en ledende kritiker av Eduard Bernsteins «revisjonisme», og gikk særlig hardt ut mot sosialdemokrater som så positivt på kolonialismen. Kautsky ble i denne tiden sett på som en ortodoks og dogmatisk marxist.
Da første verdenskrig brøt ut, vaklet han i begynnelsen fordi han som mange tyske sosialdemokrater sterkt mislikte tsar-regimet i Russland. Men fra 1915 vendte han seg mot krigen, og sluttet seg i 1917 til antikrigspartiet USPD (Det uavhengige sosialdemokratiske partiet i Tyskland). Kautsky tok sterkt avstand fra bolsjevikrevolusjonen i Russland, fordi han mente det tilbakeliggende landet ikke var modent for sosialisme, og fordi diktatur som det bolsjevikiske etter hans syn aldri kunne føre noe godt med seg.
Kautsky mente demokrati var en absolutt forutsetning for sosialisme. Han kritiserte også Lenin for sistnevntes kritikk av imperialismen, og mente i stedet at man burde ønske imperialismen velkommen ut fra et synspunkt om at en hyperimperialisme, der hele verden var sammenvevet i en internasjonal kapitalisme, gjorde sosialismen uunngåelig. Dette synspunktet ble blant annet kritisert av Rosa Luxemburg.
Noen av de viktigste verkene til Karl Kautsky inkluderer Sosialismen og kolonipolitikken (1907), Proletariatets diktatur (1919), Terrorisme og kommunisme (1919), og Marxisme og bolsjevisme – demokrati og diktatur (1934).
Bibliografi
- Kautsky, Karl (1908). Karl Marx' historiske virksomhed. Kristiania: Aass´forlag.
- Kautsky, Karl (1914). Det socialistiske program. Kristiania: Det Norske arbeiderpartis forlag.
- Kautsky, Karl (1917). sociale revolution. Kristiania: Det norske arbeiderparti.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Kautsky, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Open Library, Open Library-ID OL113388A, besøkt 23. mars 2025
- ^ a b c d Encyklopedie ČSSD, www.historiecssd.cz, besøkt 10. april 2024
- ^ a b Store russiske encyklopedi
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004215, besøkt 23. november 2019
- ^ www.marxists.org
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30517
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каутский Карл, besøkt 28. september 2015
- ^ William M. Johnston: Österreichische Kultur- und Geistesgeschichte. Gesellschaft und Ideen im Donauraum 1848 bis 1938. Böhlau, Wien 2006, ISBN 978-3-205-77498-3, s. 114.