I dagens verden er Karl Doppler en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten for dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på den globale økonomien eller dens betydning i historien, har Karl Doppler fanget oppmerksomheten til både eksperter, forskere og innbyggere. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Karl Doppler vært gjenstand for debatt og refleksjon i ulike kontekster og kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Karl Doppler og dens betydning i den moderne verden.
Karl Doppler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. des. 1825[1][2]![]() Lviv[3] | ||
Død | 10. mars 1900[4][5][6][1]![]() Stuttgart[7] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, fløytist ![]() | ||
Søsken | Franz Doppler[8] | ||
Barn | Árpád Doppler | ||
Nasjonalitet | Cisleithania Ungarn | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Tverrfløyte | ||
Karl Doppler (1825–1900) var en ungarsk-tysk komponist og fløytevirtuos.
Fram til 1865 var Karl Doppler musikkdirektør ved teateret i Budapest og mellom 1865 og 1898 kapellmester ved Hofkapelle Stuttgart. Han skrev flere ungarske operaer, deriblant A gránátos tábor (1853, «Grenaderenes feltleir»), musikk til ungarske folkelige teaterstykker, en samling ungarske folkedanser og korverk.
Karl Doppler var en yngre bror av Franz Doppler. Også sønnen Árpád Doppler var komponist.