Karin Widerberg

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Karin Widerberg. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle relevante aspekter av Karin Widerberg, og analysere implikasjonene på ulike områder. På denne måten vil vi søke å forstå dens betydning og hvordan den har utviklet seg over tid, så vel som dens innflytelse i ulike kulturer og kontekster. Karin Widerberg har blitt et tema av allmenn interesse, og derfor er det viktig å fordype seg i betydningen og alle dimensjonene som omgir den. Bli med oss ​​på denne reisen gjennom Karin Widerberg og la oss sammen oppdage alt det innebærer.

Karin Widerberg
Født15. nov. 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Malmö[2]
BeskjeftigelseProfessor, sosiolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.philos. (1978)[3]
Utdannet vedLunds universitet
NasjonalitetNorge
Sverige[4]
ArbeidsstedLunds universitet
FagfeltKjønnsforskning

Karin Widerberg (født 1949) er en svensk-norsk sosiolog som har drevet mye med kjønnsforskning.

Widerberg er utdannet fil. kand. ved Lunds universitet i 1971 og tok doktorgraden samme sted i 1978. Doktoravhandlingen hennes bar tittelen Kvinne, klasse og lager 1750 til 1980.[5]

Hun var assistent ved Rättssociologiska institutionen i Lund fra 1976 til 1983, hvorav de fire siste årene som forskerassistent. Hun flyttet deretter til Norge og ble ansatt ved Universitetet i Oslo. Her hadde hun først stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for rettssosiologi 1983–1988, deretter forskningsleder ved Senter for kvinneforskning 1988–1990. Hun ble deretter tilsatt som professor ved Institutt for rettssosiologi 1990–1991, deretter ved Institutt for sosiologi 1992–2018. I perioden 2008–2011 var hun også instituttleder. Hun pensjonerte seg i 2018.[6]

Widerberg har arbeidet vitenskapsteoretisk, teoretisk og empirisk med forståelser av kjønn, seksualisert vold og retten fra i et feministisk perspektiv. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med kvalitativ metode, der boken Kunnskapens kjønn: Minner, refleksjoner og teori (1995) er sentral. Blant Widerbergs publikasjoner kan en også nevne Forståelser av kjønn (1992), der hun var medredaktør. Hun har også arbeidet med prosjektene «Kroppen mellom teori og praksis» og «Trøtthetens sosialitet – om håndtering av trøtthet i et klasse-, kjønns- og generasjonsperspektiv».

Utmerkelser

I 2019 ble hun tildelt Norsk sosiologforenings hederspris.[5]

Bibliografi

  • 2003 Oppgaveskriving – Veien til lystbetont skriving og gode rutiner[5] (2:a rev. utgave 2004 Universitetsforlaget, på svensk 2003 Studentlitteratur)
  • 2001 Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt (2001 Universitetsforlaget, på svensk 2002 Studentlitteratur)
  • 2001 Trøtthetens tid (sammen med Ulla-Britt Lilleaas, 2001 Pax forlag)
  • 1995 Kunnskapens kjønn[5] (1995 Pax forlag, på svensk 1995 Norstedts førlag).
  • 1992 Sex i arbeid(et) (sammen med Marianne Brantsäter 1992, Tiden forlag)
  • 1992 Førståelser av kjønn i samfunnsvitenskapenes fag og kvinneforskning (sammen med Arnhild Taksdal, 1992, Ad Notam forlag)
  • 1989 Rätten i samhällsbyggandet (sammen med Per Stjerquist, 1989, 3:e uppl, Norstedts förlag)
  • 1984 Kvinnoreformer på männens villkor (sammen Catharina Calleman mfl, 1984, Studentlitteratur)
  • 1980 Kvinner, klasser och lagar 1750–1980 (1980, Liber förlag)

Referanser

  1. ^ Aftenposten, utgitt 15. november 2009, besøkt 21. juni 2021
  2. ^ Klassekampen, arkiv.klassekampen.no, utgitt 29. mars 2003, besøkt 21. juni 2021, «Karin Widerberg er fra Limhamn, en forstad til Malmø, der hun vokste opp som en av fem søsken i en familie som tilhørte den lavere middelklasse.»
  3. ^ Wikipedia på bokmål og riksmål, besøkt 3. august 2022
  4. ^ LIBRIS, Libris-URI hftwxgj12lhqg87, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
  5. ^ a b c d Mari Teigen (forsker I ved Institutt for Samfunnsforskning, Leder for CORE – Senter for likestillingsforskning) (4. februar 2019). «2019- Karin Widerberg». Sosiologen. Arkivert fra originalen 4. august 2019. Besøkt 4. august 2019. «Hedersprisen går til en institusjonsbygger; teoriutvikler; døråpner, med en betydelig innsats i å dyrke fram sosiologisk talent.» 
  6. ^ Privat, Foto:. «Karin Widerberg: Med lyst som akademisk drivkraft». Kilden. Besøkt 18. juni 2020.