Kapitalinntekt er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien. Siden oppdagelsen har den vakt interesse hos forskere, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kapitalinntekt, dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og dens rolle i fremtiden. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning innen vitenskap og teknologi, har Kapitalinntekt satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom en omfattende analyse vil vi prøve å belyse dette fascinerende temaet og dets implikasjoner i vårt daglige liv.
Kapitalinntekt er i skatterettslig sammenheng et fellesbegrep for kapitalavkastning og kapitalgevinst.
Ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt til staten skal kapitalinntekt ikke være med i grunnlaget, som i prinsippet skal være arbeidsinntekt. Derimot skal kapitalinntekt inngå i beregningsgrunnlaget for alminnelig inntekt[1]. For lønnstagere er det ofte enkelt å holde de to inntektstypene fra hverandre, for næringsdrivende kan det være mer komplisert. Med unntak av avkastning av finanskapital (renter, utbytte m.m.) bestemmes kapitalinntekt som en andel av næringens nettoresultat (delingsmodellen). Slik deling av næringsinntekt foretas både for enpersonforetak, for ansvarlige selskaper og andre selskaper med deltagerligning og for aksjeselskaper og andre selskaper med selskapsligning.
En egen gruppe kapitalinntekter omtales som eierinntekt når den er opptjent av fysiske personer: utbytter, utdeling fra deltakerlignende selskaper og gevinst/tap ved salg av aksjer eller andeler i deltakerlignede selskaper. Disse inntektene er gjenstand for høyere effektiv beskatning enn vanlige kapitalinntekter (29,76% for 2017).