I dagens verden er Trygdeavgift et tema som har fått stor relevans i samfunnet, og har betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Trygdeavgift vakt økende interesse og skapt intense debatter på ulike områder, og har blitt et sentralt diskusjonstema i dag. For å bedre forstå Trygdeavgift og dens innflytelse på verden, er det viktig å analysere dens forskjellige dimensjoner og utforske de mange perspektivene som eksisterer i denne forbindelse. Derfor vil vi i denne artikkelen fordype oss i verden til Trygdeavgift, undersøke dens opprinnelse, evolusjon og innvirkning på dagens samfunn.
Trygdeavgift er en skatt som blir beregnet på grunnlag av personinntekten for personlige skatteytere og skal være med å finansiere folketrygden.
Beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften er personinntekt.[1] Personinntekt omfatter først og fremst arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt som skyldes aktiv innsats, men som utgangspunkt ikke kapitalinntekt, og det er ingen rett til kostnadsfradrag i arbeidsinntekter og begrenset rett til kostnadsfradrag i virksomhetsinntekter.[2]
Trygdeavgiften er 5,1 % for pensjonsinntekter, 8,2 % for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 11,4 % for andre næringsinntekter.[3] Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Det er ingen egentlige skattefrie beløp ved beregning av trygdeavgiften. Det er imidlertid satt en nedre grense for betaling av trygdeavgift som i 2021 er 59 650 kroner. For inntekt over dette ilegges det trygdeavgift fra første krone, men likevel slik at trygdeavgiften ikke kan utgjøre mer enn 25 % (opptrappingssatsen) av personinntekten over 59 650 kroner.[1] Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner[4], er nedre grense for å betale skatt i praksis 60 000 kroner. Dette omtales gjerne som «frikortgrensen».[5]